I en rapport som slippes i dag – ”Coming Together for Refugee Education” – advarer UNHCR, FNs flyktningorgan, for at millioner av unge flyktningers potensial trues ytterligere om ikke umiddelbare og kraftige virkemidler settes inn av det internasjonelle samfunnet for å motvirke COVID-19s katastrofale påvirkning på flyktningers utdannelse. Verdens mest utsatte grupper er særskilt i risksonen. Opplysningene i rapporten er basert på tall for innskrivning for skoleåret 2019. Samtidig som barns utdannelse i alle land påvirkes negativt av COVID-19 viser rapporten att flyktningbarn rammes særlig hardt. Allerede før pandemien var det dobbelt så høy risiko for at et flyktningbarn ikke gikk på skolen som et barn som […]
I en rapport som slippes i dag – ”Coming Together for Refugee Education” – advarer UNHCR, FNs flyktningorgan, for at millioner av unge flyktningers potensial trues ytterligere om ikke umiddelbare og kraftige virkemidler settes inn av det internasjonelle samfunnet for å motvirke COVID-19s katastrofale påvirkning på flyktningers utdannelse. Verdens mest utsatte grupper er særskilt i risksonen. Opplysningene i rapporten er basert på tall for innskrivning for skoleåret 2019.
Samtidig som barns utdannelse i alle land påvirkes negativt av COVID-19 viser rapporten att flyktningbarn rammes særlig hardt. Allerede før pandemien var det dobbelt så høy risiko for at et flyktningbarn ikke gikk på skolen som et barn som ikke befant seg på flukt. Situasjonen kommer til å bli verre; mange har ikke mulighet til å gjenoppta sine studier på grunn av at skoler stenges, trøbbel med å betale skoleavgifter, uniformer eller bøker, brist på tillgang til teknologi, eller fordi de må jobbe for å forsørge sine familier.
“Halvparten av verdens flyktningbarn var allerede utestengt fra skolen”, sier Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger. ”Etter alt de har gått gjennom kan vi ikke ta fra dem deres fremtid gjennom å nekte dem en utdannelse her og nå. Til tross for de enorme utfordringene som pandemien medfører, deriblant bedre internasjonell støtte till flyktninger og de landene de befinner seg i, kan vi fortsette med nyskapende metoder og befeste de viktiga framsteg som er oppnådd når det gjelder flyktningers utdannelse i løpet av de siste årene.”
Uten fortsatt støtte kan disse hardt tilkjempede fremskrittene i skolesektoren, på universitet og på yrkesutdannelsene snus i negativ retning – i visse fall permanent – noe som potensielt kan risikere mulighetene for å oppnå det globala bærekraftsmålet nummer 4 (att sikre en inkluderende og likeverdig utdannelse av god kvalitet for alle).
I et kraftfullt sluttord til rapporten sier Vodafone-stiftelsen og UNHCRs ambassadør for programmet “Instant Network Schools”, Mohamed Salah: “Å sikre en utdannelse av god kvalitet i dag, betyr mindre fattigdom och redusert lidelse i morgen. Om ikke alle tar ansvar, kommer generasjoner av barn – millioner av dem i noen av verdens fattigeste regioner – å gå en dyster fremtid i møte. Men om vi jobber sammen, kan vi gi dem sjansen som de fortjener til en verdig fremtid. La oss ikke misse denne muligheten.”
Opplysningene fra 2019 er basert på rapportering fra tolv land der over halvparten av verdens flyktningbarn befinner seg. Mens 77 prosent var innskrivet i grunnskolen var tilsvarende tall for gymnaset 31 prosent. For høyere utdanning var kun tre prosent flyktningungdommer innskrevet.
Selv om opplysningene ligger langt etter globale gjennomsnittstall, tyder statistikken på visse framskritt. Antallet innskrivninger til gymnas økte med titusener av flyktningbarn som nylig har gått ut fra grunnskolen; dette tilsvarer en økning med to prosent under 2019 alene. Men COVID-19-pandemien truer nå med å skru klokken tillbake og underminere andre viktige framskritt. For flyktningjenter er trusselen særskilt alvorlig.
Jenter som er flyktinger har allerede mer begrenset tilgang til utdanning enn gutter; generelt går kun halvparten av dem på skolen når de når gymnaset. Basert på UNHCRs opplysninger har Malalafondet estimert at COVID-19 fører til at halvparten av alle jenter på gymnaset som er flyktninger, ikke kommer til å returnere når klasserommene åpner igjen denne måneden. I land der flyktningjenters gymnasinnskrivning allerede var under 10 prosent, risikerer samtlige jenter å hoppe av for alltid, en dyster prognose som vil ha en negativ innvirkning på kommende generasjoner.
”Jeg er særlig bekymret for hvordan dette påvirker jentene. Utdanning er ikke bare en menneskerettt; dessuten er beskyttelsen og de økonomiske fordelene som en utdannelse gir jenter som er flyktninger, og deres familier, åpenbare. Det internasjonelle samfunnet har helt enkelt ikke råd til å mislykkes med å gi dem de muligheter som kommer gjennom utdanning”, sier Grandi.
Å tilpasse seg til de begrensninger som har kommet på grunn av COVID-19 har vært særlig tøft for 85 prosent av verdens flyktninger som bor i utviklingsland eller i de minst utviklede landene. Mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, internettilgang og til og med radioapparater er ofte utilgjengelig for mennesker på flukt.
UNHCR fortsetter, sammen med regjeringer og andre parter, å reparere brister og sikre kontinuiteten i flyktningers utdanning under pandemien gjennom distanseundervisning, TV og radio, og gjennom å støtte lærere og helsepersonell som engasjerer seg for studenter samtidig som de følger allmenne helseråd.
Rapporten viser hvordan familier, samfunn og regjeringar arbeider for å sikre at flyktningbarn har tilgang til utdannelse. Blant de positive nyhetene finnes eksempel på hvordan land har skrevet inn flyktningbarns rett till utdannelse i sine lover, for eksempel i Ecuador og Iran. Andre eksempel som angår digital innovasjon løftes frem av utdanningsministeren i Egypt og av en familie i Jordan som drar nytte av overgangen til læring via nettet. I og med at halvparten av verdens flyktninger bor i byer, understrekes vekten av at byer hilser flyktninger velkommen; Coventrys borgermester (i Storbritannia) beretter om hvordan byen håndterer disse utfordringene og hvorfor det er viktig.
Rapporten oppfordrer regjeringar, privat sektor, sivilsamfunnet og andre viktige aktører til å samarbeide for å finne løsninger som styrker de nasjonale utdanningssystemene og kobler sammen sertifisert utdanning med sikker finansiering. Uten slike tiltak, advarer rapporten, risikerer vi at en tapt generasjon flyktningbarn frarøves sin utdannelse.
Farene som angår flyktningutdanning tar ikke slutt med COVID-19. Angrep på skoler er en dyster realitet og et tiltakende fenomen. Rapporten fokuserer også på Afrikas Sahel-region, der vold har tvinget mer enn 2 500 skolor å stenge – noe som negativt påvirker utdanningen for 350 000 studenter.
Del på Facebook Del på Twitter
