Denne studien, gjennomført av UNHCR, FNs høykommisær for flyktninger, vurderer hvordan norske rettsmyndigheter anvender internfluktalternativet i saker som omhandler afghanske familier og enslige, mindreårige asylsøkere. UNHCR har vurdert lovanvendelsen opp mot internasjonale rettsstandarder slik de er beskrevet i Flyktningkonvensjonen, rettledninger fra UNHCR og internasjonale menneskerettigheter.
Internfluktalternativet (IFA) er en begrensning for de som søker beskyttelse dersom det viser seg at de kun er forfulgt i et spesifikt område av et land. IFA gir en stat anledning til å nekte flyktningstatus til en person som risikerer å bli forfulgt i det området vedkommende bodde i før, men som trolig kan leve trygt et annet sted i det samme landet. For eksempel kan det hende at en ung afghaner som nektet å slutte seg til Taliban i Kunduz-provinsen, kan oppnå beskyttelse ved å flytte til Kabul.
IFA nevnes ikke i Flyktningkonvensjonen av 1951, men anvendes av mange land, inkludert Norge. I Norge har bruken av IFA blitt utvidet etter at den nye Utlendingsloven trådte i kraft i oktober 2016. IFA har særlig blitt brukt overfor afghanske familier og enslige, mindreårige asylsøkere. Personer i disse gruppene blir nektet flyktningstatus med begrunnelsen at de kan finne trygghet andre steder I Afghanistan, for eksempel i Kabul, til tross for den tilspissede sikkerhetssituasjonen der.
Studien “The Internal Flight Alternative in Norway: the law and practise with respect to Afghan families and unaccompanied asylum-seeking children” ble produsert på oppdrag fra UNHCR og skrevet av Jessica Schultz fra Chr. Michelsens Institutt.
Del på Facebook Del på Twitter
