Historier fra felten: « Jeg tror utdanning kan gjøre en forskjell.»

Hvorfor valgte du å jobbe for UNHCR?

«Jeg tror utdanning kan gjøre en forskjell. Ulike land som har investert i utdanning har opplevd enorme resultater – det skandinaviske utdanningssystemet er noe vi bør være stolte av, og det er det vi prøver å la oss inspirere av som modell. For UNHCR er utdanning svaret, og det er også en prioritet, siden det er et kraftig beskyttelsesverktøy og motivator for barn og unge til å forfølge drømmene sine og utvikle sin motstandskraft. Det er nettopp dette som motiverer meg og får meg til å sette pris på oppdraget mitt i Mauritania, med flyktninger fra Sahel-regionen.

Jeg flyttet til internasjonalt samarbeid og internasjonal utvikling etter å ha jobbet i privat sektor i Skandinavia. Jeg valgte å jobbe for FN-organisasjonene etter overbevisning, basert på solidaritet og humanitært drevne mål.»

Gabriel El Khili med ungdom fra Mberra Camp, Mauritania.

Hvordan vil du beskrive arbeidet ditt?

«Når du jobber med en operasjon, jobber du med den daglige saksbehandlingen; når du jobber med et regionalt kontor, som representerer flere land, er du både fokusert på politikk, slik du ville vært ved UNHCRs hovedkvarter, og på utviklingen og aktiviteter i hvert land i regionen. Jeg setter pris på å jobbe i denne stillingen fordi den lar meg følge med på det som skjer på bakken, men også håndtere strategisk arbeid. Jeg utfører fortsatt oppdrag der jeg møter lokalsamfunn. Jeg fikk nettopp en forespørsel om å reise til Mauritania og for et par måneder siden dro jeg til Tunisia, og jeg støtter også lokallaget i Marokko. Med UNHCRs regionale byrå for Midtøsten og Nord-Afrika med base i Amman, er arbeidet mitt hovedsakelig teknisk støtte, å hjelpe operasjonen i Nord-Afrika med å gjøre det daglige arbeidet og så videre.

Mauritania er det eneste stabile landet i Sahel-regionen, så mange flyktninger flykter dit. Dette er grunnen til at det er en enorm leir i det østlige Mauritania som huser rundt 100 000 mennesker. Fra 2020 og frem til i dag har UNHCR, i samarbeid med andre FN-organer, partnere, den mauretanske regjeringen og flyktningene selv, jobbet med hvordan flyktninger kan inkluderes i det nasjonale utdanningssystemet. Dette er en veldig tung prosess, men det gir en enorm endring i å gi muligheter for flyktningbarn til å bli integrert i landet både faglig og sosioøkonomisk. Før fulgte barna i leiren deres nasjonale maliske læreplaner, men fra neste år vil de følge de mauritanske nasjonale læreplanene, og gi dem en sjanse til å integrere seg bedre i asyllandet deres samtidig som de beholder sin egen identitet.

Et annet givende aspekt av arbeidet mitt er å jobbe med å bygge ferdigheter og kapasitet til utdanningsdepartementene, partnere og UNHCR-ansatte i felt. Vi jobber også med et program rettet mot barn utenfor skolen, som er viktig i alle land i Nord-Afrika.»

Kan du dele noen av dine beste erfaringer fra å jobbe for UNHCR?

«Prosessen med inkludering av flyktninger i nasjonale systemer er en av de store utfordringene innen flyktningutdanning, men den er også givende. Det handler ikke bare om å gi tilgang til utdanning, men også å gi kvalitetsutdanning og perspektiver. Ofte blir flyktningbarn ekskludert fra utdanning i sine asylland av mange årsaker: språkbarrierer, sosial bakgrunn, mangel på dokumentasjon, for å nevne noen. I UNHCR samarbeider vi med både nasjonale myndigheter, givere og internasjonale organisasjoner for å sikre at flyktningbarn og -ungdom blir inkludert i de nasjonale utdanningssystemene og har en plass i landet.

UNHCR, UNICEF og UNESCO har også utviklet et omfattende program med ulike departementer for å få på plass et stort prosjekt rettet mot barn utenfor skolen for å integrere dem i det nasjonale offentlige utdanningssystemet eller tilby yrkesopplæring og/eller jobbmuligheter.

En annen prestasjon som jeg er veldig fornøyd med, er å ha vært i stand til å få på plass et fjernundervisningsprogram for hjemmeundervisning under Covid-19-pandemien, i flyktningleiren Mberra (omtrent 1400 km fra hovedstaden i Mauritania). Vi utviklet en dedikert læreplan, utdannet lærere og skoleledere, og involverte foreldre og flyktningsamfunnet for øvrig: Hjemmeundervisning er ikke en lett oppgave, og ofte har foreldre aldri vært på skolen selv, så det er veldig utfordrende. Som vi sier her, Alhamdulillah [arabisk for “takk Gud”), tok barna til slutt eksamen og besto året. Det var en enorm opplevelse siden vi klarte å lansere en innovativ tilnærming til utdanning, men også svært lavteknologisk å måtte stole på den eksisterende rudimentære infrastrukturen.

Nå har vi også klart å opprette et tilkoblingssenter i Mberra-leiren for elever, lærere og ungdom. Så vidt jeg vet, er det det eneste senteret du kan finne i hele Sahel-regionen.»

Gabriel El Khili med Mberra Camp-koordinator (Momo).

Hva er noen av de vanskeligste erfaringene du har hatt med å jobbe for UNHCR?

«Utfordringene er mange – men du kan ikke gå videre uten dem.

For det første miljøet: når jeg jobber i Sahel-regionen, blir jeg konfrontert med hindringer knyttet til det harde miljøet og underutviklingen, dårlig infrastruktur, utfordringer knyttet til rettferdighet og utdanningskvalitet når det gjelder rekruttering av lærere, svært utdaterte læreplaner og pedagogiske tilnærminger, en ikke-kompetanseorientert system – og selvfølgelig fattigdom, som er en utfordring for både barna og utdanningssystemet selv. Finansiering er også et problem. Du kan kickstarte et prosjekt, men på grunn av økonomiske årsaker vil det ofte ikke bli opprettholdt og oppskalert.

På grunn av det tøffe miljøet er det høy utskifting av ansatte i feltet. Ofte kommer folk for et år eller to, så innsatsen må dobles for å opprettholde institusjonell kapasitet og hukommelse. Det er også systemiske problemer: lovverket, språkbarrierer, diskriminering osv. Det er et hardt og fiendtlig miljø i avsidesliggende områder som påvirket UNHCR-ansattes daglige arbeid og liv. Det betyr at kvalifiserte folk ofte nøler med å reise dit, men jeg har bestemt meg for å stå sammen med flyktninger og fortsette arbeidet!»

”Stories from the Field” er en intervjuserie som gir innblikk i hverdagen til noen av våre nordiske og baltiske kolleger, som jobber for organisasjonen over hele verden. Les våre tidligere intervjuer her.

UNHCR, FNs flyktningbyrå, er til stede i 135 land og territorier rundt om i verden og hjelper menn, kvinner og barn som har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine på grunn av krig, vold og forfølgelse. Vårt hovedkontor ligger i Genève i Sveits, men de aller fleste av våre ansatte jobber i felten og på de stedene i verden hvor flertallet av verdens flyktninger befinner seg.

Les mer om UNHCRs arbeid her.