UNHCR har fått i oppdrag av FNs generalforsamling å identifisere og beskytte statsløse mennesker og redusere og forhindre statsløshet.

Statsløshet er et menneskeskapt problem, forårsaket av en rekke faktorer som mangelområder eller diskriminering i nasjonale lover, f.eks. basert på kjønn, rase eller religion. I land der nasjonalitet kun er ervervet via direkte nedstamming fra en annen person med samme nasjonalitet, vil statsløshet bli overført fra generasjon til generasjon. Mangel på fødselsregistrering kan sette mennesker i fare for statsløshet, og statsløshet kan også oppstå i situasjoner med internflukt, endring av grenser, og fremveksten av nye stater, feks når minoritetsgrupper har utfordringer med å bevise sin tilknytning til landet sitt.

Les mer om statsløshet her.

Statsløshet i de nordiske og baltiske landene

Danmark, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge, og Sverige er parter i både konvensjonen fra 1954 om statsløses stilling og konvensjonen fra 1961 om begrensning av statsløshet.

Generelt er data om statsløshet fortsatt en utfordring, gitt at statsløse mennesker ofte lever på kanten av samfunnet, og ikke per definisjon er anerkjent som borgere, og ikke alle land har definisjoner eller prosesser på plass for identifisere statsløse mennesker. Likevel anslår UNHCR, basert på tilgjengelige data, at mer enn 292 000 statsløse mennesker bodde i de nordiske og baltiske landene (ved utgangen av 2022, inkludert personer i Latvia uten statsborgerskap og personer med ikke fastslått statsborgerskap i Estland).

UNHCRs representasjon for de nordiske og baltiske landene har de senere år gjennomført kartlegginger av statsløshet i alle nordiske land med ambisjoner om å øke bevisstheten rundt statsløshet og gi en bedre forståelse av situasjonen til statsløse personer. I tilegg har målet vært å bidra til en fortsatt dialog med myndigheter og beslutningstakere for å styrke beskyttelsen av statsløse personer og fortsette dialogen for å redusere og begrense statsløshet i disse landene.

• Ni fakta om statsløshet i Norge (2024)
• 10 fakta om statsløshet i Sverige (2023)
• 10 fakta om statsløshet i Danmark (2023)
• Kartlegging av statsløshet i Danmark (2020)
• Kartlegging av statsløshet i Sverige (2016)
• Kartlegging av statsløshet i Norge (2015)
• Kartlegging av statsløshet i Finland (2014)
• Kartlegging av statsløshet på Island (2014)

Utfordringer og fremskritt i regionen

De siste årene har det vært stor fremgang rundt statsløshet i de nordiske og baltiske landene. Tidligere statsløse personer har fått statsborgerskap i flere land, og det er iverksatt tiltak for å bedre identifikasjonen av statsløse personer.

Det er fortsatt mangelområder og utfordringer, og UNHCR tar til orde for at flere land skal etablere statlige besluttningsprosedyrer og få på plass sikkerhetstiltak for barn født statsløse på deres territorium.

På et høynivåarrangement om statsløshet i 2019, med formål om å markere av man var halvveis i den ti år lange #IBelong-kampanjen, forpliktet stater seg til totalt 350 spesifikke og målbare løfter om å få en slutt på statsløshet. Løfter kom også fra de nordiske og baltiske landene, inkludert innføring av sikkerhetstiltak for å forhindre statsløshet i barndommen (Estland, Island og Finland), og til å implementere statlige bestemmelsesprosedyrer (Estland, Island og Lativa). Andre land lovet å fortsette sin innsats for å forhindre statsløshet eller å trekke tilbake gjeldende reservasjoner til konvensjonene om statsløshet.

Stopp barns statsløshet

Barn uten nasjonalitet er spesielt sårbare – ikke bare risikerer de å ha begrenset tilgang til utdanning og helsetjenester, men mangel på offisielle dokumenter kan sette dem i en større risiko for å bli offer for overgrep og menneskehandel.

Tre grupper av barn er spesielt berørt av dette problemet:

• Barn født statsløse i Europa, for eksempel fordi deres foreldre er statsløse eller fordi de ikke kan arve foreldrenes nasjonalitet grunnet mangelområder eller diskriminering i de nasjonale lovene.
• Barn som ikke er registrert ved fødsel, for eksempel i sårbare minoritetsgrupper som Romanifolket.
• Barn som kommer til Europa som flyktninger eller asylsøkere og er statsløse i hjemlandet.

UNHCR og UNICEF har i felleskap gitt et sett med anbefalinger for å adressere barns statsløshet i Europa:

• Sørge for at alle statsløse flyktning- eller migrantbarn blir riktig identifisert og beskyttet ved ankomst til Europa.
• Forenkle prosedyrene for å gjøre det mulig for statsløse barn å skaffe seg en nasjonalitet så snart som mulig.
• Vedta eller endre lovgiving for å inkludere sikkerhetstiltak som gir nasjonalitet til alle barn født i et land som ellers ville blitt statsløse.