Hva er gjenbosetting?

Gjenbosetting er et viktig verktøy for å beskytte flyktninger som får deres liv, frihet, helse eller grunnleggende menneskerettigheter satt i fare i det landet der de har søkt tilflukt. Gjenbosettingsprosessen betyr at flyktninger overføres fra deres første asylland til ett annet land som har sagt seg villige til å ta imot og bosette dem.

UNHCR hjelper til med å gjenbosette flyktninger i samarbeid med ulike partnere. UNHCR samarbeider med mottakerland som frivillig tar imot overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, for gjenbosetting, men også med andre partnere i sivilsamfunnet og den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM).

UNHCR identifiserer overføringsflyktninger i samsvar med etablerte kriterier etter å ha fastslått deres behov for internasjonal beskyttelse. Basert på individuelle intervjuer og vurderinger av UNHCR, kan mottakerlandene avgjøre hvem de ønsker å tilby bosetting til. Før de utvalgte flyktningene forlater sitt første asylland, gjennomgår de en omfattende prosess. Denne inkluderer en helse- og sikkerhetskontroll samt forberedelser til deres nye liv i mottakerlandet.

Mindre enn én prosent av verdens flyktninger får muligheten til å gjenbosettes, som betyr at behovet for ytterligere gjenbosetting er omfattende. UNHCR fortsetter dermed med å oppfordre bosettingsland til å øke kvoten for overføringsflyktninger og for at flere land skal ta del i det globale systemet for overføringsflyktninger.

Hvem er overføringsflyktning?

Gjennom UNHCRs arbeid i flyktningleirer rundt om i verden identifiseres flyktninger for gjenbosetting i samsvar med bestemte utvalgskriterier. Disse er basert på økt beskyttelsesrisiko, sårbarhet og særskilte behov. Flyktninger som identifiseres for gjenbosetting inkluderer kvinner og jenter som er utsatt for fare, mennesker som har overlevd vold og tortur, sårbare barn og flyktninger med juridiske, medisinske eller fysiske beskyttelsesbehov som ikke dekkes i deres nåværende asylland.

Før en person blir valgt som overføringsflyktning, vurderer UNHCR personens behov for beskyttelse. Hvert år samler UNHCR informasjon og utarbeider rapporter om det globale behovet for gjenbosetting.

UNHCR oppfordrer alle land til å følge internasjonale retningslinjer og ta hensyn til globale behov og prioriteringer i beslutninger om hvem som tas imot for gjenbosetting. UNHCR anmoder at systemer for overføringsflyktninger først og fremst må ta hensyn til individuelle beskyttelsesbehov, og at de forblir fleksible, mangfoldige, og ikke-diskriminerende.

Hvorfor gjenbosetting?

• Gjenbosetting er et viktig verktøy for å imøtekomme de spesifikke behovene til flyktninger når deres grunnleggende rettigheter står i fare i det landet de har søkt asyl.
• Gjenbosetting tilbyr flyktninger en varig løsning.
• Gjenbosetting er en mekanisme for internasjonal ansvarsfordeling siden det signaliserer støtte til de landene som tar imot flertallet av verdens flyktninger.

Når et rekordhøyt antall mennesker er på flukt globalt – og en rekke konflikter og langvarige kriser fortsetter å tvinge mennesker til å forlate sine hjem – blir bosetting enda viktigere for å sikre beskyttelse og bedre fremtidsmuligheter for verdens mest sårbare flyktninger.

I dag er ikke ansvaret for å ta imot og gi asyl til flyktninger fordelt likt over hele verden. De aller fleste flyktningene i verden befinner seg i sine nærområder. Lav- og mellominntektsland tar det største ansvaret for å ta imot mennesker på flukt.

Gjennom gjenbosetting kan mottakerland bidra til en mer rettferdig ansvarsfordeling, ved at de viser solidaritet til de landene som tar imot flest flyktninger. Gjenbosetting er også en trygg og lovlig måte å få beskyttelse – ettersom det reduserer behovet for at folk legger ut på farlige reiseruter.

Gjenbosetting til de nordiske landene

I flere tiår har de nordiske landene vært nære partnere for UNHCR ettersom de har tatt imot flyktninger gjennom gjenbosetting. Danmark har tatt imot overføringsflyktninger siden 1979, Finland siden 1985, Island siden 1995, Norge siden 1980-tallet og Sverige siden 1950. Statenes støtte til gjenbosetting bidrar til kapasitetsbygging og utvikling av det globale systemet for overføringsflyktninger.

Se også vanlige spørsmål om gjenbosetting – UNHCR’s Resettlement Handbook