Gir flyktninger en ny sjanse i livet
Mange flyktninger kan ikke vende hjem på grunn av vedvarende konflikter, krig og forfølgelse. Dette innebærer at mange lever i livsfarlige situasjoner eller har spesielle behov, noe som betyr at de ikke kan få tilstrekkelig beskyttelse i landene hvor de har søkt tilflukt. Det er i stedet behov for bosetting av flyktninger til et trygt tredjeland.
De nordiske landene har lenge vært viktige partnere for bosettingen av flykninger ved at de har tatt imot kvoteflyktninger, gitt støtte til UNHCR og det globale systemet for kvoteflyktninger.
Hva er bosetting?
Bosetting er et viktig verktøy for å beskytte flyktninger som har deres liv, frihet, helse eller grunnleggende menneskerettigheter i fare i det landet der de har søkt tilflukt. Bosettingsprosessen betyr overføring av flyktninger fra deres første asylland til ett annet land som har sagt seg villige til å ta de imot og bosette dem.
UNHCR hjelper til med å bosette flyktninger i samarbeid med ulike partnere. UNHCR samarbeider med mottakerland som frivillig tar imot kvoteflyktninger for bosetting, men også med andre partnere som sivilt samfunn og den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM).
UNHCR identifiserer kvoteflyktninger i samsvar med etablerte kriterier etter å ha fastslått deres behov for internasjonal beskyttelse. Basert på individuelle intervjuer og vurderinger av UNHCR, kan mottakerlandene avgjøre hvem de ønsker å tilby bosetting til. Før de utvalgte flyktningene forlater deres første asylland, gjennomgår de en omfattende prosess. Denne inkluderer en helse- og sikkerhetskontroll samt forberedelser til deres nye liv i mottakerlandet.
Mindre enn én prosent av verdens flyktninger får muligheten til å bosettes, som betyr at behovet for ytterligere bosetting er omfattende. UNHCR fortsetter dermed med å oppfordre bosettingsland til å øke sine kvoter og for at flere land skal ta del i det globale systemet for kvoteflyktninger.
Hvem er de bosatte flyktningene?
Gjennom UNHCRs virksomheter i flyktningleirer rundt om i verden identifiseres flyktninger for bosetting i samsvar med bestemte utvalgskriterier. Disse er basert på økt beskyttelsesrisiko, sårbarhet og særskilte behov. Flyktninger som identifiseres for bosetting inkluderer kvinner og jenter som er utsatt for fare, mennesker som har overlevd vold og tortur, sårbare barn og flyktninger med juridiske, medisinske eller fysiske beskyttelsesbehov som ikke dekkes i deres nåværende asylland.
Før en person blir valgt som kvoteflyktning vurderer UNHCR personens behov for beskyttelse. Hvert år samler UNHCR informasjon og utarbeider rapporter om det globale behovet for bosetting.
UNHCR oppfordrer alle land til å etterfølge internasjonale retningslinjer og ta hensyn til globale behov og prioriteringer når myndigheter beslutter hvem de skal tatt imot for bosetting. UNHCR anmoder systemer for kvoteflyktninger til å først fremst ta hensyn til individuelle beskyttelsesbehov, og at deres systemer forblir fleksible, mangfoldige, ikke-diskriminerende.
Hvorfor bosetting?
- Bosetting er et viktig verktøy for å imøtekomme de spesifikke behovene til flyktninger når deres grunnleggende rettigheter står i fare i det landet de har søkt asyl.
- Bosetting tilbyr flyktninger en varig løsning.
- Bosetting er en mekanisme for internasjonal ansvarsfordeling siden det signaliserer støtte til land som tar imot flertallet av verdens flyktninger.
Med ett rekordhøyt antall mennesker på flukt globalt – og en rekke konflikter og langvarige kriser som fortsetter å tvinge mennesker til å forlate sine hjem – blir bosetting enda mer viktigere for å kunne sikre beskyttelse og bedre fremtidsmuligheter for de mest sårbare flyktningene.
I dag er ikke ansvaret for å ta imot og gi asyl til flyktninger fordelt likt over hele verden. De aller fleste flyktningene i verden befinner seg i sine nærområder. Lav- og mellominntektsland tar det største ansvaret for å ta imot mennesker på flukt.
Gjennom bosetting kan mottakerland bidra til en mer rettferdig ansvarsfordeling, ved at de viser solidaritet til de landene som tar imot flest flyktninger. Bosetting er også en trygg og lovlig måte for å få beskyttelse – ettersom det reduserer behovet for at folk legger seg ut på farlige reiseruter.
Bosetting til de nordiske landene
I flere tiår har de nordiske landene vært sterke partnere for UNHCR ettersom de har tatt imot flyktninger gjennom bosetting. Danmark har tatt imot kvoteflyktninger siden 1979, Finland siden 1985, Island siden 1995, Norge siden 1980-tallet og Sverige siden 1950. Statenes støtte til bosetting bidrar til kapasitetsbygging og utviklingen av det globale systemet for kvoteflyktninger.
Se også vanlige spørsmål om bosetting – UNHCR’s Resettlement Handbook
“Jeg ga opp håpet om at livet mitt kunne være noe annerledes”
Angelique Umugwaneza flyktet fra Rwanda sammen med sin familie under folkemordet. Hun var på flukt i syv år og krysset hele Kongo til fots før hun ble bosatt i Danmark som kvoteflyktning sammen med hennes søster.
Etter flere år med kun tanker om å overleve, har tryggheten og roen i det nye hjemlandet hennes gitt henne muligheten til å drømme og tenke på en bedre fremtid.
I dag har Angelique flere universitetsgrader og har i tillegg jobbet med humanitært- og utviklingsarbeid i flere ulike land.
Rapporter og andre ressurser
Faktaark om bosetting
Bosetting 2023 i korte trekk: informasjon om søknader og uttak, de vanligste opphavslandene, asyl- og bosettingsland, samt demografisk informasjon og kategorier for bosetting. Lenke finnes her.
Roadmap 2030
Les UNHCRs Third Country Solutions for Refugees: Roadmap 2030 her.
Database for bosetting
Gir statistikk over bosetting, inkludert opphavsland, asylland og land for bosetting. Dataportalen oppdateres månedlig. Lenke her.
Nyheter og aktiviteter relatert til bosetting
Syrisk familie venter på at grensene skal åpne, så de kan starte sitt nye liv i Norge
Da flyplassen stengte, ble Wafaa og familiens reise til Norge satt på vent. Hun håper de får forlate Libanon så snart krisen er over.
Norge henter kvoteflyktninger og gir økonomisk støtte til livreddende evakueringer fra Libya
Hundrevis av sårbare flyktninger har blitt evakuert fra overgrep og en farlig tilværelse i Libya og ført i sikkerhet i Rwanda via UNHCRs Emergency Transit Mechanism. Dette er mulig takket være at Norge har forpliktet seg til å gi finansiell støtte og bringe kvoteflyktninger til Norge.
Det er behov for flere plasser for kvoteflyktninger da kun 4,5 prosent av det globale behovet ble møtt i 2019
Av de 1,4 millioner flyktningene som på verdensbasis anslås å ha akutt behov for få hjelp som kvoteflyktning, stoppet kvoten på kun 63 696 flyktninger som fikk hjelp av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i 2019.