’Ingen skal etterlates’: Norges ikke-øremerkede kjernestøtte til UNHCR redder flyktninger

UNHCR er finansiert av frivillige bidrag, hvorav mesteparten kommer fra giverland som Norge. I en stadig mer urolig verden, hvor totalt 65.3 millioner mennesker er drevet på flukt, er UNHCR avhengig av å motta tidlige, forutsigbare og finansielle donasjoner. Avstanden mellom humanitære behov og tilgjengelige ressurser for å lindre akutt nød, bistå med beskyttelse og investere i varige løsninger fortsetter å vokse. I motsetning til øremerket bistand som er begrenset til spesifikke operasjoner og kriser, kan ikke-øremerkede, mykt øremerkede eller tematisk øremerkede bidrag brukes der UNHCR vurderer behovene som mest akutt.

Norge hjelper de svakeste og glemte

Norge er å finne på listen med de ti største bidragsyterne til UNHCR, og er blant UNHCRs viktigste strategiske partnere. I 2016 økte Norge sin finansielle støtte til UNHCR betraktelig fra NOK 640 millioner i 2015 til NOK 1 milliard, en imponerende opptrapping på 56 prosent. Et ekstra beløp på NOK 50 millioner ble også lagt til den årlige ikke-øremerkede kjernestøtten, som tradisjonelt har vært NOK 300 millioner. Norges generøse kjernestøtte, som tildeles UNHCR ved begynnelsen av hvert år, er avgjørende for at organisasjonen kan gi uavbrutt beskyttelse og nødhjelp til mennesker som er tvunget på flukt.

I 2009 introduserte UNHCR et behovsbasert budsjett som omfatter det totale bildet av flyktningers behov globalt. Det behovsbaserte budsjettet er en kontrast fra tidligere tilnærming til budsjettering, hvor UNHCR presenterte et budsjett knyttet til forventet finansiell støtte fra giverlandene.

I løpet av de siste fem årene har UNHCRs budsjett blitt fordoblet, og er i 2017 beregnet til USD 7 309 milliarder. Den dramatiske økningen forklares med referanse til en økning i antallet verdensomspennende kriser, samt UNHCRs nye budsjettilnærming.

Med FNs nye bærekraftsmål forplikter stater, deriblandt Norge, seg til ikke å etterlate noen (’leaving no one behind’) i arbeidet mot å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.  I deklarasjonen til de 17 nye bærekraftsmålene inkluderes flyktninger og internt fordrevne personer i utviklingsarbeid.

Som en respons til økende ustabilitet, kriser og konflikter, samlet det internasjonale samfunnet seg i Istanbul i mai 2016 til verdens humanitære toppmøte (WHS) i regi av FN. Ved WHS forpliktet giverland og bistandsorganisasjoner seg til mer effektivt å imøtekomme mennesker i nød gjennom en avtale som fikk navnet ’Grand Bargain’. Avtalen inkluderer løfter om å redusere øremerkede bidrag og i stedet bistå med mer fleksibel finansiering.

I september 2016  arrangerte FNs generalforsamling et toppmøte for å adressere store bevegelser av flyktninger og migranter. På toppmøtet vedtok alle de 193 medlemslandene i FN enstemmig New York-erklæringen. New York-erklæringen er politisk bindende og bekrefter staters forpliktelser til å respektere flyktningers og migranters rettigheter. Erklæringen bekrefter betydningen av det internasjonale flyktningsystemet; fremhever behovet for å respektere flyktningers rettigheter fullt ut; lover å gi mer forutsigbar og bærekraftig støtte til flyktninger og samfunnene som er vertskap for dem; samt enighet om  å utvide mulighetene for å oppnå varige løsninger for flyktninger.

I løpet av de siste tiårene har minst 15 konflikter startet eller blusset opp på ny. 2017 markerte året hvor Syria krigen gikk inn i sitt syvende år. Jemen står overfor verdens største humanitære katastrofe, hvor UNHCR per dags dato kun har mottatt midler nok til å dekke 12 prosent av de umiddelbare behovene. Samtidig tvinges millioner av mennesker til å forlate alt de eier i håp om fred og sikkerhet som følge av kriser og hungersnød i Irak, Sør-Sudan, Nigeria og området rundt Tsjadsjøen, Afrikas horn og Afghanistan.

Ikke-øremerket bistand gir forutsigbarhet og fleksibilitet i en tid preget av massiv underfinansiering til humanitære operasjoner. Kjernestøtten fra Norge på NOK 350 millioner gir UNHCR rom til å planlegge langsiktig og raskt rykke ut med ressurser til situasjoner med akutte behov. Kriser som ikke får særlig mediedekning, såkalte ’upopulære’ eller ’glemte kriser’ er spesielt avhengig av ikke-øremerket eller mykt øremerket bistand. I 2016 kunne UNHCR, med Norges kjernestøtte, umiddelbart bevilge penger til å respondere til flyktningkriser i Sør-Sudan, Burundi, Mosambik, Irak, Den sentralafrikanske republikk og Nigeria.

I tillegg kan ikke-øremerkede bidrag brukes flere ganger i løpet av et år. Når en appell for en ny nødsituasjon presenteres og øremerkede bidrag begynner å nå frem, kan potten av ikke-øremerket bistand som i begynnelsen finansierte en operasjon omfordeles og på nytt brukes i en annen flyktningkrise. På denne måten kan UNHCR bruke summen som er stemplet som ikke-øremerket flere ganger til ulike kriser og således nå mange flere mennesker enn hva øremerkede bistandskroner i prinsippet gjør.

”Av den totale summen som den norske stat bevilget i bistand til UNHCR i 2016, gav hver enkelt nordmann og kvinne ca. NOK 210 til UNHCR. Omtrent 35-40 prosent av Norges bistand til UNHCR er ikke-øremerket, mens resten faller under kategorien for mykt øremerkede bidrag. I tråd med forpliktelser gjort opp mot Grand Bargain og New York-erklæringen ser vi at Norge posisjonerer seg som en av UNHCRs ledende bistandsgivere, og er et eksempel til etterfølgelse for andre land”, sier Pia Prytz Phiri, sjef for UNHCRs kontor i Nord-Europa.

Tematisk øremerking: Utdanning

I land og regioner som er preget av flyktningkriser er utdanning avgjørende. Tilgang til utdanning kan fremme sosial tilhørlighet, gi tilgang til livreddende informasjon, adressere psykososiale behov, og tilby et stabilt og trygt miljø for de som trenger det mest. Utdanning er også et middel for mennesker til å gjenoppbygge sine lokalsamfunn, samt leve produktive og meningsfulle liv.

Norge er en bidragsyter til UNHCRs utdanningsstrategi og øremerker bidrag til utdanning i kriser og konflikter, med fokus på flyktninger, jenter og ekstra sårbare barn. I 2015 og 2016 brukte Norge totalt NOK 35 millioner til å støtte utdanningsmuligheter i regi av UNHCR, partnerorganisasjoner og myndigheter. Gjennom tematisk øremerkede bidrag til grunnutdanning investerer Norge i bærekraftige løsninger for både langvarige og akutte flyktningsituasjoner.

Med hjelp av norsk bistand til UNHCR har syriske flyktningbarn i Libanon fått mulighet til å gå på skole og realisere sine drømmer.

Lenker

Page 2 of 5