Denne syriske gutten var tvunget til å flykte – endte opp på den røde løperen
Han smilte blygt inn i fjernsynskameraet før han gikk på scenen foran et fullpakket festivalpublikum på filmfestivalen i Cannes. Den 13-årige syriske flyktningen Zain Al Rafeaa sugde til seg applausen fra en sal fylt av filmstjerner, regissører og andre kjendiser i filmindustrien.
«Jeg følte meg lammet, fullstendig lammet», sa Zain da han tenkte tilbake til den surrealistiske natten i mai da filmen Kapernaum, der han spiller hovedrollen, vant den prestisjetunge juryprisen i Cannes. «Jeg hadde aldri opplevd stående applaus! Det var helt herlig.»
Det var utrolig langt fra anstrengelsene i det normale livet til en syrisk flyktning som bodde i den libanesiske hovedstaden Beirut. Der ble den karismatiske og vittige tenåringen oppdaget i gatene før han fikk hovedrollen av den libanesiske filmregissøren Nadine Labaki.
Zain var bare syv år gammel da han i 2012 flyktet fra Daraa sør i Syria sammen med familien for å søke trygghet i Libanon. Han var akkurat ferdig med første klasse da sikkerhetssituasjonen ble uholdbar i hjembyen. «Det var farlig å være der. Morens hans og jeg måtte ofre det vi trodde bare ville være ett år med skolegang for sikkerheten hans», sa faren Ali Mohammed Al Rafeaa.
Filmens hovedperson, som heter det samme som ham, er en papirløs gutt som bor i et av Beiruts fattigste nabolag og som må jobbe for å støtte familien sin i stedet for å gå på skole. Uten formell skolegang trakk Zain erfaring fra sin egen bakgrunn fra de tøffe forholdene som flyktinger uten skolegang opplever da han skulle spille rollen.
«Det har vært vanskelig», sa tenåringen om barndommen i eksil. De siste seks årene har han sovet på gamle madrasser på gulvet i den trange og fuktige leiligheten sammen med foreldrene og tre søsken. «Jeg ville elsket å gå på skolen. Jeg husker den første dagen vi kom hit. Jeg gikk ut for å leke og begynte å slåss med en annen gutt.»
«Da jeg så Zain, var det tydelig for meg at han skulle bli vår helt», sa Labaki. «Det er noe med øynene hans, noe trist. Han kjenner det vi tar for oss [i filmen], det synes i øynene hans.»
Den libanesiske filmskaperen visste at hun tok en sjanse ved å bruke bare amatører, men sier det var det som til slutt ga filmen sin kraft. «Det er ingen profesjonelle skuespillere i filmen min. Alle spiller seg selv, sånn som de lever. De skildrer alle sine liv på en eller annen måte, deres kamp, deres situasjon.»
Ifølge Labaki improviserte Zain og fikk lagt til egen tekst i manuset ved flere anledninger under filmingen. «Zain kan så vidt skrive sitt eget navn, likevel var han i stand til å bære den tunge byrden som seks måneders filming medfører på sine små skuldre. Han tilførte til og med egne uttrykk, ord og handlinger – alt kom så naturlig for ham, og gjorde scenene enda sterkere», sa hun.
Kapernaum, som hadde offentlig premiere i Beirut i september 2018, tar tak i mange sosiale problemer som påvirker både libanesere og flyktninger, som blant annet barnearbeid, tidlig ekteskap, statsløshet og fattigdom. Libanon huser for tiden omtrent 976 000 registrerte syriske flyktninger – mer enn halvparten av disse er barn – noe som gjør at landet er verdens største flyktningvert når man tar befolkningsstørrelsen i betraktning.
Nå som Kapernaum er tatt ut som Libanons kandidat til beste fremmedspråklige film til Academy Awards i 2019, og at filmen den 22. januar ble nominert til en Oscar, føler Zain virkelig virkningen av innsatsen han har lagt ned.
Hele familien hans fikk også en kjærkommen opptur da de ved hjelp av UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, ble godkjent som kvoteflyktninger i Norge.
Til tross for lidelsene de opplevde der, var det ikke lett å forlate Libanon. På kvelden før avreise, en nydelig varm sommerdag i Beirut, var den lille leiligheten i et fattig nabolag som familien Rafeaa hadde kalt et hjem i mer enn seks år, overfylt med slekt, venner og naboer som ville ta farvel.
Zains yngre søster Iman uttalte noen av de norske ordene hun hadde lært på de kulturelle orienteringssamlingene sammen med søsken og foreldre som ble avholdt i Beirut før avreise. Men Zain hadde blandede følelser. «Jeg er både glad og trist. Jeg kommer til å savne fetterne og kusinene mine, men der vil jeg kunne gå på skolen og lære å lese og skrive.»
Zain og familien hans er nå i ferd med å finne seg til rette i sine nye liv i Norge. Zain har en seng å sove i, og han har begynt på skolen som alle andre barn på hans alder. «Vi kan se sjøen fra vinduet vårt. Jeg liker å sitte ved sjøen, men jeg kan ikke svømme der, vannet er iskaldt!» sa han.
Familien er blant de mindre enn én prosent flyktningfamilier over hele verden som får en mulighet til å starte et nytt liv i et tredjeland. Zain sa at han en gang i fremtiden kanskje velger å prøve seg som skuespiller på fulltid. Men akkurat nå er han glad for at han endelig får oppfylt drømmen om å gå på skole.
-
Med gjenbosetting av kvoteflyktninger på rekordlavt nivå i 2020, oppfordrer UNHCR til større kvoter slik at liv kan reddes
26.01.2021Lave kvoter og konsekvenser av COVID-19 resulterte i at kun 22 770 kvoteflyktninger ble overført i 2020.
-
UNHCR advarer om at 2020 kan bli året med færrest kvoteflyktninger i nyere tid
19.11.20202020 kan ende opp med rekordlav gjenbosetting av kvoteflyktninger, advarer UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, i dag.
-
Rekordmange er på flukt og løsningene matcher ikke behovene. UNHCR appellerer om flere gjenbosettingsplasser.
14.07.2020Gjenbosetting gir beskyttelse til de som er mest utsatt.
-
Syrisk familie venter på at grensene skal åpne, så de kan starte sitt nye liv i Norge
01.07.2020Da flyplassen stengte, ble Wafaa og familiens reise til Norge satt på vent. Hun håper de får forlate Libanon så snart krisen er over.
-
Norge henter kvoteflyktninger og gir økonomisk støtte til livreddende evakueringer fra Libya
11.05.2020Hundrevis av sårbare flyktninger har blitt evakuert fra overgrep og en farlig tilværelse i Libya og ført i sikkerhet i Rwanda via UNHCRs Emergency Transit Mechanism. Dette er mulig takket være at Norge har forpliktet seg til å gi finansiell støtte og bringe kvoteflyktninger til Norge.
-
Det er behov for flere plasser for kvoteflyktninger da kun 4,5 prosent av det globale behovet ble møtt i 2019
28.02.2020Av de 1,4 millioner flyktningene som på verdensbasis anslås å ha akutt behov for få hjelp som kvoteflyktning, stoppet kvoten på kun 63 696 flyktninger som fikk hjelp av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i 2019.