FNs bærekraftsmål og folk på flukt

UNHCRs arbeid for å nå bærekraftsmålene

The UN Global Goals and Forced Displacement

UNHCR's work on the Sustainable Development Goals

Konflikt og forfølgelse har tvunget mer enn 100 millioner mennesker i verden på flukt fra hjemmene sine.

Verden formes stadig mer av klimaendringer, fattigdom og konflikt. Derfor er det umulig å nå bærekraftsmålene uten å ta rettighetene og behovene til flyktninger, internt fordrevne og statsløse mennesker med i betraktningen. 

Prinsippene som utgjør Agenda 2030, spesielt det å ikke utelate noen og sørge for menneskerettigheter for alle, utgjør et solid grunnlag for inkludering. 

Slik jobber UNHCR med de ulike bærekraftsmålene:

Mange flyktninger og andre som er tvunget på flukt lever i fattigdom. 76% av alle flyktninger bor i utviklingsland, hvor 20% blir huset av de minst utviklede landene, der ekstrem fattigdom er utbredt.

For eksempel er 90% av de syriske flyktningene i Tyrkia ikke i stand til å dekke grunnleggende behov, mens 94% har tatt i bruk overlevelsesstrategier som å redusere matforbruket eller låne penger. I Jemen er 4,5 millioner mennesker internt fordrevet, hvorav mer enn to tredjedeler lever under fattigdomsgrensen.

I kampen mot fattigdom blant flyktninger, jobber UNHCR for å sikre at sosiale beskyttelsessystemer styrkes og utvides for å inkludere de mennesker på flukt. UNHCR jobber også for å sikre at flyktninger har like rettigheter til økonomisk inkludering og retten til arbeid som kan sikre livsopphold.

En konkret initiativ er Koalisjonen for å lindre fattigdom, der UNHCR har slått seg sammen med Verdensbankens partnerskap for økonomisk inkludering og 13 NGO-partnere. Koalisjonen har som mål å lindre fattigdom for 500 000 husholdninger, både flyktninger og lokalsamfunn, i 35 land innen fem år.

Tilgang til tilstrekkelig næringsrik mat og rent vann er avgjørende for å beskytte sikkerheten, helsen og trivselen til mennesker på flukt, som ofte er uten grunnleggende mat for å overleve og lider av langvarig underernæring.

Mangelen på rettigheter til å sikre sin egen mat og økonomiske trygghet gjør mennesker mer sårbare for utnyttelse, seksuelt misbruk og vold, og fører til negative mestringsmekanismer for å overleve. Matmangel risikerer også å forsterke faktorer som tvinger folk til å flykte.

Som følge av underfinansiering av humanitær respons står flyktninger ofte overfor kutt i matrasjoner, noe som kan føre til underernæring, anemi og hemmet vekst hos barn. I langvarige konflikter er ratene for akutt underernæring blant barn godt over nødterskelene, som i Etiopia og Jemen.

I tillegg til å gi matstøtte til flyktninger sammen med for eksempel Verdens matvareprogram (WFP), støtter UNHCR regjeringer for å treffe tiltak for å kontrollere underernæring ved å fremme en tilpasset praksis for små barn og spedbarn. UNHCR jobber også for å påvirke partnere og regjeringer for å inkludere flyktninger i ernæringsprogrammer.

God helse er en essensiell forutsetning for at flyktninger skal kunne bygge opp livene sine. Imidlertid påvirker år eller til og med tiår på flukt naturlig helsen og trivselen, og mange flyktninger står overfor hindringer eller mangler fullstendig tilgang til helsetjenester på grunn av sin juridiske status.

Etter å ha opplevd vold, konflikt og flukt, opplever flyktninger alvorlige psykiske og psykososiale lidelser knyttet til volden de har vært vitne til, stresset ved fortrengning, den fattigdommen de opplever og usikkerheten for fremtiden. Millioner av barn trenger støtte for mental helse, da langvarig stress hos barn kan ha alvorlige og langvarige negative konsekvenser for kognitiv utvikling. Lidelsene som depresjon, psykose, posttraumatisk stresslidelse og angst er stadig vanligere blant barn på flukt og krever langsiktig støtte.

UNHCR samarbeider med regjeringer og partnere for å tilby akutte helsetjenester og forbedre lokale helsetjenester, inkludert veiledning, infrastruktur og kapasitetsbygging, samt finansiering av laboratorier, medisiner, utstyr og forsyninger. UNHCR jobber også for at flyktninger skal inkluderes i nasjonale helsesystemer og planer.

I nye nødsituasjoner er UNHCRs team for folkehelse avgjørende for å svare på ulike utbrudd, inkludert difteri og mistenkt meslinger i de rohingya-flyktningleirene i Bangladesh, kolera i Kenya og Uganda, og skjørbuk i Kenya.

Barn utgjør 30 prosent av verdens befolkning, men 40 prosent av alle mennesker tvunget på flukt. Deres tilgang til utdanning er begrenset, med mer enn halvparten av dem som ikke kan gå på skole i det hele tatt. På alle nivåer er flyktningenes deltakelse lavere enn for ikke-flyktninger. Når flyktningebarn blir eldre, forverres situasjonen raskt, og de på videregående nivå har størst risiko for å bli utelatt.

Bare 38% av flyktningene går på førskolen, 65% på barneskolen og 41% på ungdomsskolen. Når det gjelder høyere utdanning, er bare 6% innskrevet. I tillegg peker flere dimensjoner på redusert kvalitet i flyktningers utdanning. Forholdstallet for antallet elever per lærer er i gjennomsnitt så høyt som 1:70, og andre utfordringer som manglende opplæring av lærere, mangel på klasserom og mangel på skolemateriell og utstyr vedvarer.

UNHCR samarbeider med regjeringer, internasjonale organisasjoner – samt NGOer og privat sektor – for å sikre kvalitetsutdanning for flyktningbarn og ungdom. Det sentrale kravet er å inkludere flyktninger i nasjonale utdanningssystemer i tett samarbeid med nasjonale myndigheter. Ifølge UNHCR er dette den mest bærekraftige løsningen.

Et eksempel er UNHCRs partnerskap med Educate a Child, som lettet grunnskoleutdanning for over 200 000 barn i 15 land over hele Afrika, Asia, Midtøsten og Amerika i 2022.

Innenfor høyere utdanning har UNHCR satt et ambisiøst mål sammen med partnere – målet 15by30 – som tar sikte på å sikre at 15% av flyktningungdom kan få tilgang til høyere utdanning innen 2030. Et initiativ for å støtte denne ambisjonen er UNHCRs såkalte DAFI-stipendprogram, som siden 1992 har støttet over 24 000 unge flyktninger med stipend for å kunne gå på universitetet.

Kvinner og jenter utgjør omtrent halvparten av alle flyktninger, internt fordrevne og statsløse mennesker rundt om i verden. Diskrimineringen og ulikheten som kvinner og jenter står overfor i noen samfunn, blir bare forsterket i tider med fortrengning, og flukt kan også øke sårbarheten for for eksempel enslige jenter, gravide kvinner og kvinnelige husholdningsoverhoder. Ettervirkningene av flukten, nye vanskelige omgivelser, smerten ved å ha mistet alt – kanskje partner, søsken eller barn – øker risikoen for vold, diskriminering, utnyttelse og brudd på kvinners og jenters rettigheter.

I 2022 levde rundt 57,6 millioner kvinner og jenter på flukt i humanitære kriser og konfliktsituasjoner, og stod overfor økt risiko for kjønnsbasert vold (GBV). 24 land tillater fortsatt ikke kvinner å overføre sitt statsborgerskap til barna sine.

Alt UNHCRs arbeid styres av UNHCRs retningslinjer for alder, kjønn og mangfold, samt mer spesifikke forpliktelser for å sikre likestilling for kvinner og jenter – og for å gjøre verden til et tryggere sted for kvinner og jenter. Et konkret element er å sikre at kvinner og jenter i på flukt får individuell registrering og dokumentasjon, noe som er en viktig forutsetning for likestilling. UNHCR administrerer også programmer som hjelper kvinner med å forbedre lederegenskapene sine, redusere barrierer for jenters utdanning og sikre at kvinner og jenter kan få tilgang til muligheter.

Vi har aktivt fremmet likestilling mellom kjønnene i over førti år, og resultater kan sees på bakken, fra lederopplæring av kvinnelige flyktninger i Malaysia til engasjementet av menn i forebygging av kjønnsbasert vold, reproduktiv helse, menneskerettigheter og likestilling i Colombia. I 2022 hadde 73% av UNHCRs operasjoner GBV-tjenester tilgjengelige; UNHCR utplasserte også GBV-spesialister til 14 nødsituasjoner, med prioritering av forebygging og tidlig respons.

På globalt nivå deltar UNHCR i en rekke internasjonale fora som adresserer kjønnsrelaterte spørsmål og seksualisert vold, som FNs handlingsplan mot seksuell vold i konflikt og ekspertgruppen for beskyttelse mot seksuell utnyttelse og misbruk i FNs interorganisasjonskomité.

Tilgang til vann og sanitærforhold er nøkkelen for å sikre flyktningers helse og trivsel – uten det kan vannkildene deres bli forurenset, og uten rent vann er de utsatt for sykdommer og infeksjoner. Imidlertid påvirker begrensede ressurser samt tette og overbefolkede boforhold situasjonen alvorlig.

Den humanitære standarden er satt til 20 liter vann per person per dag; til sammenligning er gjennomsnittlig vannforbruk for en person i Europa 144 liter per dag. UNHCR arbeider for å sikre rent vann og sanitærforhold ved for eksempel å bore brønner og skape langsiktig infrastruktur, inkludert bygging av latriner, for både flyktninger og deres lokale verter i områder med sårbare mennesker.

UNHCRs såkalte WASH-programmer (Vann, sanitær og hygiene) er etablert både i nødsituasjoner, stabiliserte og langvarige situasjoner – og for tiden er WASH-initiativer implementert i 23 land innenfor 153 leire og steder og til nytte for mer enn 4,4 millioner flyktninger.

Et eksempel på forbed ret vannforsyning er i Uganda, der de mottok over 146 000 nye ankomster fra Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo i løpet av 2022. Her har UNHCR og partnerne levert vann i gjennomsnitt på 17 liter per person gjennom over 200 motoriserte vannsystemer, hvorav 95% er sol-hybrid systemer, og over 1000 håndpumper. I løpet av 2022 ble det etablert 12 nye vannkilder.

Tilgang til trygg og bærekraftig energi er en grunnleggende menneskelig behov. Begrenset tilgang til energi påvirker negativt befolkningen i humanitære omgivelser – og kan sette spesielt kvinner og barn i økt risiko. Imidlertid viser en vurdering at rundt 97% av flyktningbefolkninger i leire har begrenset eller ingen tilgang til elektrisitet – og minst 80% er avhengige av ved for matlaging og oppvarming.

Tilgang til pålitelig og bærekraftig elektrisitet, inkludert flere timer med lys, betyr at flyktninger kan arbeide, studere, drive virksomhet, sosialisere seg og være tilkoblet, noe som alt bidrar til bedre trivsel og selvstendighet. Å ha renere kokebrennstoffer betyr at flyktninger kan bruke mindre tid på å samle ved, noe som kan være farlig for kvinner og jenter, og unngå helseskader ved innånding av røyk fra åpen ild.

UNHCR samarbeider med mange forskjellige partnere for å finne løsninger for å tilby ren energi til befolkninger som er tvunget på flukt, inkludert ved å fremme bærekraftige teknologier for husholdningsenergi. I Kutupalong-leiren i Bangladesh, hjemsted for over 800 000 rohingya-flyktninger, har UNHCR distribuert flytende petroleumsgass til mer enn 100 000 husholdninger for å sikre trygg og sunn energi til matlaging. Og i Etiopia støtter UNHCR og IKEA Foundation kooperativer med småskala solenergi som gir både somaliske flyktninger og lokalsamfunnene deres ren og rimelig energi.

I 2020 lanserte UNHCR Clean Energy Challenge, som samler privat sektor, regjeringer og organisasjoner for å oppfylle et ambisiøst mål om å bringe rimelig, pålitelig og bærekraftig energi til alle flyktningbosetninger og deres nærliggende lokalsamfunn innen 2030.

Flyktningekonvensjonen fra 1951 anerkjenner eksplisitt flyktningers rett til å få tilgang til arbeidsmarkedet. Likevel bor 70% av flyktninger i land med begrensede arbeidsrettigheter. Å gi flyktninger muligheten til å tjene en anstendig levebrød og delta i lokale økonomier er avgjørende hvis de skal bygge opp livene sine.

I tider med konflikt og krise mister mange mennesker på flukt levebrødet sitt, noe som alvorlig påvirker deres evne til å sørge for seg selv og familien sin. I Sør-Sudan, for eksempel, har 2,22 millioner blitt internt fordrevet og avskåret fra levebrødet, utdanning og beskyttelse.

UNHCR arbeider for å fremme levebrød og økonomisk inkludering for flyktninger. Vi argumenterer for deres rett til arbeid og deres inkludering i nasjonale programmer og arbeidsskjemaer. For å styrke flyktningers selvstendighet, letter UNHCR tilgang til opplæring og ferdighetsutvikling.

MADE51 er en initiativ skapt av UNHCR, som tilbyr produkter laget av flyktninger til det internasjonale markedet. Dette initiativet knytter flyktninger sammen med samarbeidspartnere innen sosialt entreprenørskap for å designe, produsere og markedsføre håndverksprodukter over hele verden, slik at de kan tjene sårt tiltrengt inntekt.

Når flyktninger får muligheter og rettigheter til å arbeide, har de i mange land startet sine egne bedrifter, og støtter ikke bare familiene sine, men styrker også de lokale økonomiene.

Mangelen på internett-tilkobling for mange flyktninger og internt fordrevne personer, sammen med kostbare enheter og begrensede opplæringsmuligheter, hindrer mange av dem i å dra nytte av ny teknologi. UNHCR mener at forflyttede befolkninger og deres verter har rett til å være en del av et tilkoblet samfunn.

UNHCR har lansert initiativet Connectivity for Refugees, ledet av UNHCRs Innovasjonstjeneste. Initiativet har som mål å sikre digital inkludering og gi flyktninger tilgang til teknologi, slik at de kan bygge bedre fremtid for seg selv, familiene sine og verden.

UNHCR samarbeider med mange interessenter, inkludert privat sektor, for å sikre bedre tilkobling for flyktninger og dra nytte av teknologi og innovative tilnærminger i humanitære settinger. Siden 2013 har UNHCR og Vodafone Foundation utvidet flyktningers tilgang til utdanning og tilkobling via Instant Network Schools-programmet i land som Mozambique, DR Kongo og Kenya.

Når de får sjansen, bruker mange flyktninger selv cutting-edge og innovative teknologier for å løse problemer og håndtere utfordringer.

Flyktninger, internt fordrevne personer og statsløse befolkninger er konstant i risiko for utelukkelse – sosialt, økonomisk og politisk – mens de allerede er blant verdens mest sårbare og forsømte samfunn.

Over hele verden risikerer mange minoriteter og urfolk å leve i utkanten av samfunnet, og tilværelsen på flukt forsterker ofte diskrimineringen og ulikhetene de står overfor. Dette er for eksempel virkeligheten for Awá Mayasquer-samfunnet i Colombia, som i tiår har vært blant landets millioner av internt fordrevne.

En annen sårbar gruppe er LGBTI+ flyktninger som – selv etter å ha flyktet fra forfølgelse, vold og rettighetsbrudd – ofte fortsetter å møte stigma, diskriminering og trusler på flukt.

Styrt av prinsippene om alder, kjønn og mangfold, jobber UNHCR for å sikre like muligheter og avslutte diskriminering ved å fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering for alle, uavhengig av alder, kjønn, seksuell orientering, funksjonshemming, rase, etnisitet, religion eller annen status. Samtidig jobber UNHCR for å oppfordre stater til å vedta migrasjonslover som sikrer og støtter inkludering.

UNHCR samarbeider også med regjeringer og andre partnere for å utrydde statsløshet og sikre at statsløse personer nyter sine menneskerettigheter uten diskriminering til tross for mangel på statsborgerskap. Den 10 år lange #IBelong-kampanjen har som mål å utrydde statsløshet innen 2024.

I motsetning til populær tro bor flertallet av flyktninger ikke i leire, men i byer og urbane områder – og derfor er byer et hovedmål for de fleste asylsøkere og flyktninger. UNHCR jobber for å sikre tilgang for alle til tilstrekkelig, trygg og rimelig bolig.

I UNHCRs syn er det avgjørende at flyktninger inkluderes i lokalsamfunnene sine og gis mulighet til å delta i samfunnet, bidra og være i stand til å sørge for seg selv. Dette krever innsats og forpliktelse fra flyktningene, men det er også nødvendig at de mottas av velkomne samfunn og får muligheter og en plattform for å integrere og bygge opp livene sine.

UNHCR jobber for inkluderende byer og arbeider for å fremme bærekraftig integrering gjennom sosial samhørighet og like muligheter, inkludert gjennom samarbeid med Europarådets program for interkulturelle byer. Over hele verden støtter UNHCR – inkludert gjennom deltakelse i Global Refugee Sponsorship Initiative – også såkalte fellesskapssponsorprogrammer og piloter. Disse initiativene lar borgere og samfunn direkte engasjere seg i mottak og integrering av flyktninger – og skaper vellykkede resultater, for eksempel i Canada, der private sponsorater har ønsket velkommen over 327 000 flyktninger siden 1979. Sammen med ulike partnere utforsker UNHCR mulighetene for å introdusere og pilotere et samfunnsbasert sponsorprogram knyttet til landenes resettlement-programmer i alle fem nordiske land.

Konsekvensene av klimakrisen ses i økende grad som en forsterkende faktor på sårbarhetene, truslene og konfliktene som tvinger mennesker på flukt. 9 av 10 flyktninger og 7 av 10 internt fordrevne kommer fra land mest sårbare for, og minst i stand til å tilpasse seg, klimaendringer.

I tillegg befinner flyktninger og lokalsamfunnene de lever i på klimakrisens frontlinje. De bor i klima “hotspots” der oversvømmelser, tørke, ørkendannelse og ekstremvær forverrer deres vanskeligheter. Fra katastrofale oversvømmelser i Pakistan, Den demokratiske republikken Kongo og deler av Sahel, til uopphørlig tørke og lidelse i Afghanistan, Madagaskar og Afrikas horn, ble millioner fordrevet bare i 2022.

Veiledet av en klimahandlingsstrategi, styrker UNHCR responsen og øker ambisjonene ved å gi juridisk veiledning for å sikre bedre beskyttelse av mennesker fordrevet i sammenheng med klimaendringer; ved å redusere miljødegradering og forbedre klimatilpasning i fordrivelsesområder; og ved å begrense våre egne miljøavtrykk.

UNHCR øker også bevisstheten og jobber for endring gjennom deltakelse i en rekke globale fora og prosesser, som Platform on Disaster Displacement.

Med mer enn 108,4 millioner mennesker globalt tvunget fra hjemmene sine på grunn av konflikt, vold og forfølgelse (ved slutten av 2022), føles mangelen på fred og rettferdighet virkelig hver dag av millioner av flyktninger og internt fordrevne mennesker.

Som UNHCR har understreket gjentatte ganger, resulterer verdens fiasko i å skape fred og avslutte konflikter i globale fordrivelsesfigurer som når tragiske rekorder år etter år – samtidig som færre flyktninger og internt fordrevne personer returnerer hjem hvert år. I 2022 returnerte 339,200 flyktninger frivillig til 38 opprinnelsesland, en nedgang på 21 prosent sammenlignet med året før.

Ved slutten av 2022 befant 67% av alle flyktninger seg i såkalte langvarige kriser, 57 flyktningkriser totalt, karakterisert ved minst fem påfølgende år med fordrivelse.

Mangel på rettferdighet er også direkte knyttet til den ofte oversette globale utfordringen med statsløshet: Millioner av mennesker rundt om i verden blir nektet statsborgerskap på grunn av diskriminering eller mangler i nasjonalitetslovene. Statsløshet deres betyr ofte at de blir berøvet grunnleggende tjenester og rettigheter, som å gå på skole, tilgang til en lege, åpne en bankkonto eller kjøpe et hus.

Via #IBelong-kampanjen og en global handlingsplan samarbeider UNHCR med regjeringer og partnere for å avslutte statsløshet innen 2024. Arbeidet inkluderer for eksempel advocacy for å sikre juridisk identitet for alle, inkludert fødselsregistrering, lovendringer for å unngå ny statsløshet og sikre statsløse mennesker en vei til statsborgerskap, samt bedre identifisering av statsløse samfunn.

Mye fremgang er oppnådd – inkludert i Kirgisistan som i 2019 ble det første landet til å fullstendig utrydde statsløshet innenfor sine grenser, eller i Elfenbenskysten som ble det første landet i Afrika som vedtok en prosedyre for å identifisere og beskytte statsløse mennesker.

Med en global økning i antallet mennesker som tvinges på flukt år etter år, har behovet for å samarbeide for å hjelpe, beskytte og finne løsninger for verdens fordrevne aldri vært mer presserende.

UNHCR samarbeider med mer enn 900 partnere over hele verden – fra regjeringer og internasjonale organisasjoner til frivillige organisasjoner, grasrotnivå og flyktningledede initiativer. Fokuset på styrkede partnerskap er understreket i Global Compact on Refugees, vedtatt i 2018, som oppfordrer til en helhetlig tilnærming i flyktningresponsen, inkludert privat sektor, akademia, sivilsamfunn og flyktninger selv.

Dette materialiserte seg på den første Global Refugee Forum i 2019, der mer enn 3,000 deltakere kom sammen og forpliktet seg til totalt mer enn 1,400 konkrete løfter for å realisere ambisjonene i Global Compact on Refugees. Fire år senere, i desember 2023, fant det andre Global Refugee Forum sted. Det tre dager lange møtet førte til imponerende 1,600 løfter om å støtte flyktninger og lokalsamfunn over hele verden.

En av UNHCRs langvarige partnere er Microsoft: Siden 1999 har vi samarbeidet for å styrke tusenvis av unge flyktninger med digitale ferdigheter og datavitenskapstrening i Kakuma-leiren i Kenya. En annen UNHCR-partner er varehuset Uniqlo, som siden 2006 har donert mer enn 35 millioner klær til flyktninger i mer enn 48 land, samtidig som de gir tusenvis av flyktninger yrkesopplæring og levebrødsmuligheter over hele Asia.

Inkludering av tvangsforflytning i FNs bærekraftsmål: En ny indikator for flyktninger

 

I 2019 ble det tatt et betydningsfullt skritt for å sikre at mennesker tvunget på flukt ikke blir etterlatt, samt at inkluderingen av flyktninger ikke blir oversett i overvåkningen av de globale målene. 

En spesifikk indikator for flyktninger i indikatorrammen i FNs bærekraftsmål kan være med på å sikre at søkelyset på flyktninger og situasjonen for andre som er tvunget på flukt blir overholdt og at de er med i analysene. 

Finn ut mer.