Hva er bosetting?

Bosetting er et viktig verktøy for å beskytte flyktninger som har deres liv, frihet, helse eller grunnleggende menneskerettigheter i fare i det landet der de har søkt tilflukt. Bosettingsprosessen betyr overføring av flyktninger fra deres første asylland til ett annet land som har sagt seg villige til å ta de imot og bosette dem.

UNHCR hjelper til med å bosette flyktninger i samarbeid med ulike partnere. UNHCR samarbeider med mottakerland som frivillig tar imot kvoteflyktninger for bosetting, men også med andre partnere som sivilt samfunn og den Internasjonale Organisasjonen for Migrasjon (IOM).

UNHCR identifiserer kvoteflyktninger i samsvar med etablerte kriterier etter å ha fastslått deres behov for internasjonal beskyttelse. Basert på individuelle intervjuer og vurderinger av UNHCR, kan mottakerlandene avgjøre hvem de ønsker å tilby bosetting til. Før de utvalgte flyktningene forlater deres første asylland, gjennomgår de en omfattende prosess. Denne inkluderer en helse- og sikkerhetskontroll samt forberedelser til deres nye liv i mottakerlandet.

Mindre enn én prosent av verdens flyktninger får muligheten til å bosettes, som betyr at behovet for ytterligere bosetting er omfattende. UNHCR fortsetter dermed med å oppfordre bosettingsland til å øke sine kvoter og for at flere land skal ta del i det globale systemet for kvoteflyktninger.

Hvem er de bosatte flyktningene?

Gjennom UNHCRs virksomheter i flyktningleirer rundt om i verden identifiseres flyktninger for bosetting i samsvar med bestemte utvalgskriterier. Disse er basert på økt beskyttelsesrisiko, sårbarhet og særskilte behov. Flyktninger som identifiseres for bosetting inkluderer kvinner og jenter som er utsatt for fare, mennesker som har overlevd vold og tortur, sårbare barn og flyktninger med juridiske, medisinske eller fysiske beskyttelsesbehov som ikke dekkes i deres nåværende asylland.

Før en person blir valgt som kvoteflyktning vurderer UNHCR personens behov for beskyttelse. Hvert år samler UNHCR informasjon og utarbeider rapporter om det globale behovet for bosetting.

UNHCR oppfordrer alle land til å etterfølge internasjonale retningslinjer og ta hensyn til globale behov og prioriteringer når myndigheter beslutter hvem de skal tatt imot for bosetting. UNHCR anmoder systemer for kvoteflyktninger til å først fremst ta hensyn til individuelle beskyttelsesbehov, og at deres systemer forblir fleksible, mangfoldige, ikke-diskriminerende.

Hvorfor bosetting?

• Bosetting er et viktig verktøy for å imøtekomme de spesifikke behovene til flyktninger når deres grunnleggende rettigheter står i fare i det landet de har søkt asyl.
• Bosetting tilbyr flyktninger en varig løsning.
• Bosetting er en mekanisme for internasjonal ansvarsfordeling siden det signaliserer støtte til land som tar imot flertallet av verdens flyktninger.

Med ett rekordhøyt antall mennesker på flukt globalt – og en rekke konflikter og langvarige kriser som fortsetter å tvinge mennesker til å forlate sine hjem – blir bosetting enda mer viktigere for å kunne sikre beskyttelse og bedre fremtidsmuligheter for de mest sårbare flyktningene.

I dag er ikke ansvaret for å ta imot og gi asyl til flyktninger fordelt likt over hele verden. De aller fleste flyktningene i verden befinner seg i sine nærområder. Lav- og mellominntektsland tar det største ansvaret for å ta imot mennesker på flukt.

Gjennom bosetting kan mottakerland bidra til en mer rettferdig ansvarsfordeling, ved at de viser solidaritet til de landene som tar imot flest flyktninger. Bosetting er også en trygg og lovlig måte for å få beskyttelse – ettersom det reduserer behovet for at folk legger seg ut på farlige reiseruter.

Bosetting til de nordiske landene

I flere tiår har de nordiske landene vært sterke partnere for UNHCR ettersom de har tatt imot flyktninger gjennom bosetting. Danmark har tatt imot kvoteflyktninger siden 1979, Finland siden 1985, Island siden 1995, Norge siden 1980-tallet og Sverige siden 1950. Statenes støtte til bosetting bidrar til kapasitetsbygging og utviklingen av det globale systemet for kvoteflyktninger.

Se også vanlige spørsmål om bosetting – UNHCR’s Resettlement Handbook