Ikke-øremerket finansiering fra de nordiske landene hjelper UNHCR til å opprettholde hjelpen til jemenitter som er fanget i en av verdens største, men mest underfinaniserte kriser.
Barn på flukt får undervisning i en skole bygd av UNHCR i Al Raqa i Sana'a. © UNHCR/YPN
Nabiha, 38, serverer barna sine te og brød og teller pengene som er igjen i lommen hennes mens de sitter i en bosetning rundt 185 kilometer unna hjembyen Al-Mokha. Mer enn fem år har gått siden Nabiha gikk nedover de svingete veiene i Al-Mokha og kjente lukten av den salte sjølufta blandet med den bølgende duften av nybrent kaffe som byen var kjent for før den ble kjent for krig.
Denne våren er det sju år siden konflikten i Jemen eskalerte. Den har tatt livet av Nabihas ektemann, som ble drept i en eksplosjon, og tvang Nabiha og familien hennes på flukt. Mange jemenitter, inkludert Nabiha og hennes mor, datter og to sønner, har flyktet to eller tre ganger ettersom frontlinjene i konflikten har endret seg.
– Jeg bodde veldig nær kampene. Jeg måtte flytte til et annet område fordi familier ble drept og skadet overalt rundt oss. Vi flyktet tre ganger fra et nabolag til et annet for å unngå kuler og luftangrep, sier Nabiha.
I dag har to av tre jemenitter – eller 20 millioner mennesker – behov for humanitær hjelp for å overleve. Landet var fattig allerede før konflikten, og situasjonen i Jemen har raskt forverret seg til en av verdens største humanitære kriser.
Siden 2015 har over fire millioner jemenitter blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine og søke trygghet andre steder i landet. Mer enn halvparten av de internt fordrevne er bare ett steg unna hungersnød, og mange bor milevis unna kilder til rent vann eller sanitæranlegg. Nesten fire av fem jemenitter som er på flukt i landet er kvinner og barn.
Ved siden av den utbredte usikkerheten rundt tilgang på mat, lever mange jemenitter også i en svært prekær boligsituasjon. Etter å ha blitt tvunget til å flykte gang på gang på grunn av skiftende frontlinjer i konflikten, står mange jemenitter også overfor trusler om utkastelse fra de midlertidige hjemmene de har etablert.
I tillegg befinner det seg over 100 000 flyktninger og asylsøkere i Jemen – primært fra Somalia og Etiopia. De står overfor mange av de samme utfordringene som jemenitter på flukt.
Til tross for de enorme behovene, har UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, bare mottatt 12 prosent av den nødvendige finansieringen gjennom sin appell for Jemen.
Ikke-øremerket finansiering fra de nordiske landene – og svensk og islandsk finansiering til UNHCRs responsplan for Jemen – har vært avgjørende for at UNHCR skal kunne respondere på økende behov i en konflikt som fortsatt i stor grad er oversett og underfinansiert.
– Etter hvert som den humanitære situasjonen i Jemen blir stadig mer alvorlig, styrker nordisk finansiering UNHCRs kapasitet til å gi husly, beskyttelse og bistand til de mange fordrevne i Jemen, sier Henrik M. Nordentoft, UNHCRs representant i de nordiske og baltiske landene.
– Selv om den humanitære krisen i Jemen er blant verdens største, er den sterkt underfinansiert, og ikke-øremerket finansiering er avgjørende for å kunne gi den sårt nødvendige hjelpen og beskyttelsen.
Før han døde, hadde Nabihas ektemann jobbet som sykepleier ved et lokalt sykehus og hadde lært Nabiha grunnleggende sykepleieferdigheter. Nå hun nå er overhodet for husholdningen og ansvarlig for å forsørge familien, jobber Nabiha skift på lokale helseklinikker og som husholderske. Hun sliter med å få endene til å møtes for å forsørge moren og barna.
Ettersom humanitære behov har vokst i Jemen de siste årene, har UNHCR utvidet sitt kontanthjelpsprogram. I motsetning til Nabiha, har 92 prosent av alle jemenitter som er tvunget på flukt ingen inntektskilde i det hele tatt, og er utelukkende avhengige av humanitær bistand som kontanthjelp fra UNHCR for å overleve. UNHCRs kontanthjelpsprogram i Jemen når nå mer enn én million mennesker hvert år.
I tillegg til kontanthjelpsprogrammet, bidrar UNHCR med krisesentre for å svare på den vanskelige boligsituasjonen til fordrevne jemenitter. UNHCR gir også psykologisk støtte og står for programmer spesielt rettet mot kvinner og barn for å gi beskyttelse og forebygge vold.
– Jeg vil at barna mine skal være uavhengige,” sier Nabiha.
– De er dyktige på skolen. Jeg vil at de skal stole på seg selv når jeg dør. Jeg ønsker et bedre liv for dem – bedre enn mitt.”
Danmark som giver
Danmark er en av UNHCRs ti beste givere og bidro med 101,2 millioner dollar til UNHCR i 2021. Omtrent 34 prosent av Danmarks bidrag var ikke–øremerket, noe som gjorde at UNHCR kunne reagere raskt på nødsituasjoner og underfinansierte kriser.
Finland som giver
Finland er en viktig partner og giver til UNHCR, og i 2021 ga Finland rundt 26,6 millioner dollar til UNHCR. Omtrent 31 prosent av Finlands finansiering var ikke–øremerket, noe som gjorde det mulig for UNHCR å reagere raskt på nødssituasjoner og underfinansierte kriser.
Island som giver
Island er en pålitelig giver til UNHCR og bidro med 1,9 millioner dollar i 2021, inkludert 500 000 dollar i ikke-øremerket finansiering. Ikke-øremerket finansiering gjør det mulig for UNHCR å reagere raskt på både nye og langvarige kriser.
I 2021 ga Island over 383 000 dollar til UNHCRs Jemen-responsplan for 2021-2022.
Norge som giver
Norge er blant UNHCRs ti beste givere og ga 107,4 millioner dollar til UNHCR i 2021. 74 prosent av Norges bidrag var ikke-øremerket, noe som gjør Norge til den største statlige giveren av ikke-øremerkede midler i 2021.
Sverige som giver
Sverige er blant UNHCRs topp ti givere og den største flerårige giveren av ikke-øremerkede midler. I 2021 bidro Sverige med 122,9 millioner dollar til UNHCR, hvorav 61 prosent var uøremerket.
I 2021 ga Sverige over 2 millioner USD til UNHCRs Jemen-responsplan for 2021-2022.
Den 16. mars 2022 ledet Sverige sammen med Sveits og FN en internasjonal giverkonferanse om den humanitære krisen i Jemen for å mobilisere fortsatt støtte.
Del på Facebook Del på Twitter