Lave kvoter og konsekvenser av COVID-19 resulterte i at kun 22 770 kvoteflyktninger ble overført i 2020.
En kongolesisk familie på vei mot et nytt liv i Frankrike – her ved den internasjonale flyplassen i sørafrikanske Cape Town. © UNHCR/James Oatway
Til tross for et estimert antall på 1,44 millioner flyktninger rundt om i verden som har akutt behov for gjenbosetting, var det bare 22 770 kvoteflyktninger som ble overført via UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, i fjor. Dette fremkommer i årsstatistikken fra UNHCR.
Dette er det lavest antallet kvoteflyktninger organisasjonen har vært vitne til på nesten to tiår. Nedgangen skyldes både at landene har tilbudt lave kvoter og at COVID-19 har forsinket overføringer og programmer.
«Vi kan bare håpe at 2020 var et ekstremt annerledes år for kvoteflyktninger. Vi ber innstendig om at regjeringer kan utvide sine programmer i år, øke flyktningkvoten, gjennomføre overføringen og hjelpe oss med å redde livene til de som trenger det mest og er i størst fare,» sa UNHCRs assisterende høykommissær for beskyttelse, Gillian Triggs.
«Fjoråret var ekstremt utfordrende for mennesker i hele verden, men i enda større grad for flyktninger som fra før var utsatt, i kamp for å overleve.»
Selv om pandemien i høy grad påvirket antallet kvoteflyktninger som kunne gjenbosettes i 2020, kan UNHR oppmuntrende konstatere at 20 land, inkludert flere nordiske land, likevel gjenopptok sine programmer, behandlet saker og mottok flyktninger gjennom året. Mange av dem implementerte innovative og fleksible måter å saksbehandle under pandemien.
«Vi har sett at gjenbosetting av kvoteflyktninger kan håndteres selv under en global helsekrise, så lenge det er ordentlige og tilstrekkelige helse- og sikkerhetsforanstaltninger på plass,» sier Triggs.
Det største antallet gjenbosatte kvoteflyktninger i 2020 kom fra Syria, en demokratiske republikken Kongo og Myanmar.
I og med at 85 procent av de 20,4 millioner flyktningene som er under UNHCR’s mandat huses i utviklingsregioner, er gjenbosetting av kvoteflyktninger en håndgripelig måte for stater å sikre bedre beskyttelse av flyktninger, demonstrere solidaritet og støtte de landene som huser flest flyktninger. Adgang til familiesammenføring, arbeidstillatelse og utdannelse, samt community-based sponsorship-programmer utgjør andre muligheter for flyktninger som landene kan støtte.
Dette er blant de sentrale målsetninger i Den globale flyktningavtalen (Global Compact on Refugees) og er likeledes inkludert i en treårig strategi or gjenbosetting og andre supplerende veier som har blitt lansert av regjeringer, NGOer, sivilsamfunnet og UNHCR.
De nordiske landene har lenge vært viktige partnere for gjenbosetting – dels med hensyn til å gjenbosette kvoteflyktninger, dels ved å støtte UNHCR og kapasitetsbyggingen av det globale kvoteprogrammet. UNHCR gleder seg over at flere land i Norden ar økt sine kvoter i senere år – og vi håper at disse sterke tilsagn vil fortsette i lys av de voksende internasjonale behov.
«Faktum er at så lenge krig og konflikter fortsetter, forblir flyktning- og fordrivelseskriser langvarige, og de minst ressurssterke landene etterlates med en ekstremt uforholdsmessige byrde å huse flertallet av verdens flyktninger. Så vi har bruk for at andre land styrker innsatsen,» sier Triggs.
Flere opplysninger om UNHCRs statistikk for gjenbosetting av kvoteflyktninger for 2020 er tilgjengelige her, og UNHCRs Global Resettlement Data Portal med statistikk tilbake til 2003 kan finnes her.
Del på Facebook Del på Twitter
