Gjenbosetting gir beskyttelse til de som er mest utsatt.
Winta, en 41-åring fra Eritrea, (nummer to fra høyre) går gjennom den sveitsiske landsbyen med tre av barna (fra venstre) Ksanet, 16, Ermias, 13 og Melat, 9. © UNHCR/Mark Henley
Over 1,4 millioner flyktninger som for tiden er bosatt i 62 vertsland vil trenge gjenbosetting neste år, ifølge de siste estimatene som er gitt ut av UNHCR, FNs flyktningorganisasjon, på et årlig forum for gjenbosetting i dag.
“Med én prosent av menneskeheten tvunget på flukt, og det overveldende flertallet i utviklingsregioner som står overfor sine egne utfordringer, øker beskyttelsesbehovet. Samtidig er det et stort underskudd på løsninger. Vi trenger land som kan hjelpe oss med å finne trygge hjem for de er avhengige av dette,” sa FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, som deltar på de årlige trepartskonsultasjonene om gjenbosetting (ATCR) denne uken.
Årets gjenbosettingskonferanse arrangeres i samarbeid med regjeringen i Canada og Det kanadiske rådet for flyktninger.
Projected Global Resettlement Needs 2021-rapporten, som i dag ble lansert på ATCR, inkluderer flyktningene som er mest utsatt og som har størst behov for gjenbosetting. For femte år på rad representerer syrere befolkningen med høyest bosettingsbehov (41 prosent), fulgt av sørsudanesere (9 prosent) og kongolesiske flyktninger (9 prosent).
“Til tross for COVID-19-pandemien har konflikt og forfølgelse ikke stoppet, og mennesker rundt om i verden fortsetter å flykte fra hjemmene sine på jakt etter sikkerhet,” sa Grandi.
“Gjenbosetting kan aldri være en løsning for alle verdens flyktninger, men for de få som er mest utsatt kan det bety forskjellen mellom liv og død.”
Gjenbosetting, som innebærer at flyktninger som befinner seg i et asylland får komme til et land som har sagt ja til dem og gir dem permanent bosetting, bidrar til å gi beskyttelsen til de som er i livsfare eller som har spesifikke behov som ikke kan imøtekommes i landet der de har søkt beskyttelse.
Utviklingsland er vertskap for 85 prosent av verdens flyktninger. Det største behovet for gjenbosetting finnes i Øst-Afrika og Afrikas horn. Deretter følger Tyrkia, som er vertskap for 3,6 millioner flyktninger, Midt-Østen, Nord-Afrika, Sentral-Afrika og regionen rundt De store sjøer i Afrika.
Å dele ansvar og vise solidaritet med stater som støtter store flyktningpopulasjoner, å øke mulighetene for flyktninger til å flytte til tredjeland gjennom gjenbosetting og komplementære løsninger, inkludert familie, arbeids- og studiemuligheter, er et av hovedmålene i Global Compact on Refugees.
I fjor lanserte UNHCR og partnere en treårig strategi om gjenbosetting og komplementære veier som forutsetter gjenbosetting av en million flyktninger og en åpning for to millioner flyktninger gjennom komplementære veier innen 2028. For å realisere dette målet, er det behov for at flere land deltar i gjenbosettingsprogrammet og tilbyr plasser for flyktninger.
I 2019 tok 26 land imot 107 800 flyktninger gjennom gjenbosetting, hvorav nærmere 64 000 med UNHCRs hjelp. I år er bare 57 600 gjenbosettingsplasser tilgjengeliggjort for UNHCR. Dessverre vil COVID-19 påvirke muligheten til å effektuere disse gjenbosettingsplassene.
”Jeg ber alle land om å trappe opp og gi ytterligere bidrag for å støtte de mest utsatte flyktningene – inkludert gjennom gjenbosetting, humanitære korridorer og andre ordninger, samt ordninger for utdanning, arbeidskraft og familiegjenforening. Behovet for solidaritet er nå mer presserende enn noen gang, sa Grandi.
Del på Facebook Del på Twitter
