Flyktningeutøverne tar utfordringen i konkurranse mot idrettsutøvere av høyt nivå.
Dominic (18) og Lydia (17) representerer Athlete Refugee Team (Laget for flyktningeutøvere) under U20-VM i friidrett i Finland. © UNHCR/Pinja Naamaka
Når 17-åringe Lydia Mamun går på startstreken for 800 meteren i U20-VM i friidrett i Tammerfors, Finland, er det en drøm som går i oppfyllelse.
“Jeg ønsker å gjøre faren min veldig stolt, kanskje jeg kan hjelpe brødrene og søstrene mine i fremtiden,” sa hun. “Faren min har en vært en veldig stor støtte for ønsket mitt om å løpe. Han ringte til og med for å ønske meg lykke før jeg reiste til Finland.”
“En dag skal jeg bli lege – jeg skal hjelpe samfunnet mitt og familien min,” sa Lydia Mamun. © UNHCR/Pinja Naamaka
Lydia og hennes seks søsken flyktet fra Sør-Sudan i kjølvannet av borgerkrigen. Sammen med faren deres, kom de seg i sikkerhet i den enorme Dadaab-flyktningleiren i nordvest-Kenya.
Lydia har alltid vært en ivrig løper, men det viste seg å bli en utfordring å utvikle ferdighetene hennes som idrettsutøver – bor man i en flyktningeleir er det vanskelig å trene profesjonelt.
Som del av et initiativ støttet av UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, og Tegla Loroupe Peace Foundation, lever Lydia nå i utkanten av Nairobi sammen med 25 andre flyktningutøvere, hvor de får muligheten til å trene, bli bedre til å løpe sine og samtidig gå på skolen.
“En dag skal jeg bli lege, og jeg skal hjelpe samfunnet mitt og familien min,” erklærer Lydia før hun løper av sted. I dag løper hun for Athlete Refugee Team, og har muligheten til å bli sett av et globalt publikum, sammen med hennes nye utøvervenner fra hele verden. Hun får også muligheten til å vise frem sitt flotte atletiske talent – Lydia satte en ny personlig rekord med tiden 2:29.73 på 800 meteren i Finland.
Men Lydia er ikke alene i Tammerfors. På 1500 meteren finner man også Dominic Lokolong, en 18 år gammel flyktning fra Sør-Sudan, som pleide å bo i Kakuma-leiren sammen med sin bror. Han mener at løping vil hjelpe ham forbedre livet sitt i fremtiden.
“Jeg håper at jeg en dag vinner en medalje, eller til og med bryter en rekord. Da kan jeg hjelpe foreldrene mine hjemme i Sør-Sudan, og flytte broren min ut av leiren. Løping er livet mitt,” sier Dominic, før han setter en personlig rekord med tiden 3:59.63 på 1500 meteren.
Bortsett fra å møte en masse nye venner og ha en flott tid, satte også begge flyktningeutøverne også personlige rekoder i løpet av U20-VM i friidrett. © UNHCR/Pinja Naamaka
U20-VM i friidrett, som varer i seks dager fra 10. juli, samlet mer enn 1400 unge idrettsutøvere fra nesten 150 land, som konkurrerer i forskjellige disipliner. Men, for første gang noen sinne, inkluderer det også Athlete Refugee Team.
“Vi har fått veldig mange nye venner, fra hele verden. Jeg er veldig glad,” sa Dominic, og takket IAAF for muligheten til å delta i U20 VM og mange andre konkurranser. Han drømmer om å starte en karriere i idrettsledelse i nær fremtid, og fremtiden hans ser lys ut.
Treneren, Joseph Domongole, har vært med laget siden 2013. Han er imponert over innsatsen utøvere legger inn, og arbeidsmoralen deres.
“Jeg er veldig glad for at begge utøvere har satt personlige rekorder, men det viktigste for meg er eksponeringen. Denne erfaringen vil være et stort løft for selvtilliten deres, og det vil ikke være lenge før vi ser en medalje,” hevdet han stolt.
Trener Joseph Domongole forbereder Dominic til løpet. © UNHCR/Pinja Naamaka
Medlemmer av Athlete Refugee Team, som trener under den verdenskjente kenyanske løperambassadøren Tegla Loroupe, er involvert i mange arrangementer i Kenya og utlandet. Prosjektet omfatter både pedagogisk støtte og atletisk deltakelse, noe som gir utøverne muligheten til å oppfylle drømmene sine i voksen alder.
Refugee Athletics Project ble opprettet i Kenya i 2013. I 2016 inviterte den internasjonale olympiske komité for første gang utøvere fra prosjektet til å delta under OL i Rio de Janeiro, Brasil.
Medlemmene av Athlete Refugee Team står i fokus i løpet av hvileperioden deres i Tammerfors. Mange supportere ønsker å møte flyktningutøverne, ta selfies og gi dem oppmuntrende ord. Hittil har de fått venner i lagene fra Portugal, India, Latvia, Finland, Cuba, Uganda, Nigeria, Sverige, Bulgaria, Frankrike, Guam, Barbados, Jamaica og Sør-Afrika – og mesterskapet er enda ikke ferdig.
Athlete Refugee Team fra venstre mot høyre: Eliza Lopilale (lagets anstand); Dominic Lokolong (flyktningutøver, 1500 M for menn); Lydia Mamun (flyktningutøver, 800 M for kvinner); Joseph Domongole (lagets trener). © UNHCR/Pinja Naamaka
Den fjerde dagen hadde Dominic og Lydia en typisk finsk frokost med mørkt rugbrød på hotellet i Tammerfors. De konkurrerer ikke lenger, men var fortsatt glade for å komme seg ut av hotellet og møte de nye vennene deres igjen.
“Jeg har hatt en fin tid til nå, og gleder meg til de neste dagene – for å lære mer fra menneskene i Finland og de andre utøverne.” Sier Dominic, når de skynder seg ut av hotellet og går tilbake til stadion i Tammerfors.
Del på Facebook Del på Twitter
