Den tidligere FNs høykommissær for flyktninger, Thorvald Stoltenberg, døde i Oslo fredag 13. juli. Han minnes som en fredsbygger som gjennom en lang karriere jobbet for å hjelpe andre.
Thorvald Stoltenberg (til høyre) sammen med UNHCR-kollega Sergio Vieira de Mello foran FN-hovedkvarteret i Genève 13. september 1990. Foto: UNHCR / A. Hollmann
«Thorvald Stoltenberg var en fredsbygger, en internasjonalist og han brant for humanitært arbeid,» sa FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi. “Gjennom hans fremragende karriere som statsmann og diplomat sto han for enestående bidrag til verdensfreden.»
Stoltenberg ble utpekt til FNs høykommissær for flyktninger 1. januar 1990. I UNHCR var han involvert i flere operasjoner som involverte repatriering av flyktninger, særlig i Sentral-Amerika. Hans to andre merkesaker var å sikre asyl til alle som tvinges på flukt og å løfte viktigheten av flyktningspørsmål på den internasjonale, politiske agendaen.
Stoltenberg ledet UNHCR i en tid da verden var i endring, og i sin første tale til de ansatte i UNHCR i januar 1990 sa han at hvis UNHCR blir statisk og ikke evner å forholde seg til de politiske realitene rundt seg, blir organisasjonen meningsløs både for flyktninger og storsamfunnet som har etablert oss.
«Hvis vi på den annen side klarer å analysere, forstå og handle etter de samme politiske realitetene, vil vi være i en posisjon til ikke bare å hjelpe de som trenger oss, men også spille en viktig og meningsfull rolle på verdensscenen,» sa Stoltenberg til de ansatte ved hovedkvarteret i Genève.
«Det var ikke høykommissærjobben som skjøv meg hjemover,» har han skrevet om beslutningen å trekke seg som høykommissær i november 1990. Han trivdes bare så veldig godt i rollen som utenriksminister.
Selv om UNHCR var en ny arbeidsplass for Stoltenberg i 1990, var ikke flyktningarbeid nytt for ham. Allerede høsten 1956 var Stoltenberg på plass i grensområdene rundt Ungarn og hjalp ungarske flyktninger som rømte fra sovjetiske styrker. For denne innsatsen ble han i 1994 tildelt Ungarns pris for flyktninger i 1956.
Stoltenberg returnerte til FN da han i 1993 ble utpekt til FNs generalsekretærs spesialrepresentant til det tidligere Jugoslavia.
FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan sørger over tapet av en nær venn. «Stoltenberg var et varmt menneske som alltid var ydmyk, medfølende med andre og hadde stor sans for humor. Gjennom sitt lederskap i både Norge og FN var han et eksempel til etterfølgelse. Mine tanker går til hans nærmeste i denne triste stunden,» sa Annan.
Mennesker er relativt kloke og jeg har stor tillit til oss og til en god fremtid dersom vi klarer å huske, følge med og tenke før vi snakker.
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland var statssekretær i Utenriksdepartementet da Stoltenberg var utenriksminister og minnes en venn, mentor, statsmann, diplomat og humanist. «Sjelden har så mange hatt så mye å takke én person for. Jeg jobbet for og med Thorvald i nesten 30 år og vil savne ham enormt,» sa Egeland.
Etter at han gikk av med pensjon var Stoltenberg president i Norges Røde Kors, et verv han holdt i ni år og som ga han mulighet til å jobbe for at noen av de svakeste i samfunnet kunne få et bedre liv.
Han var engasjert i samfunnsdebatten også i sine siste leveår og var optimistisk også i en tid der rekordmange mennesker er tvunget på flukt.
«Mennesker er relativt kloke og jeg har stor tillit til oss og til en god fremtid dersom vi klarer å huske, følge med og tenke før vi snakker,» sa Stoltenberg i 2016.
Les talene Stoltenberg holdt som FNs høykommissær for flyktninger her.
Del på Facebook Del på Twitter
