Vedvarende intense russiske angrep på energiinfrastrukturen i Ukraina skaper en livsfarlig situasjon, nå som ukrainere står overfor en hard vinter.
Siden august har rundt 170 000 mennesker blitt tvunget på flukt fra deres hjem i østlige Ukraina, mange fra områder med voldsomme kamper. © UNHCR/Iryna Tymchyshyn
Tirsdag 19. november 2024 markerer vi en dyster milepæl; 1000 dager siden Russland gikk til sin fullskala invasjon av Ukraina. Behovene hos sivilbefolkningen vokser dag for dag, mens intense angrep fortsetter, og enda en hard vinter står for døren.
Russlands angrep på energiinfrastrukturen har ødelagt 65 prosent av landets totale energikapasitet i løpet av de siste månedene. Det betyr store avbrytelser i forsyningen av strøm, varme og vann – og angrepene fortsetter.
”Da jeg besøkte Ukraina i forrige uke, så jeg hvordan de konstante og intense luftalarmene og angrepene på kritisk infrastruktur og i sivile områder tærer på folk både fysisk og mentalt. De uskyldige betaler en høy pris for krigen,” sier Kelly T. Clements, UNHCR, FN’s flyktningorganisasjons, visehøykommissær.
Hver eneste dag blir mennesker tvunget på flukt fra deres hjem
Siden august har rundt 170 000 mennesker blitt tvunget på flukt fra deres hjem i østlige Ukraina, mange fra områder med voldsomme kamper. De slutter seg til nesten 4 millioner internt fordrevne og 6,7 millioner som har søkt tilflukt utenfor landets grenser. Bare i år har 400 000 nye flyktninger krysset grensen til Europa for å finne sikkerhet.
”I Kharkiv, en av de mest krigsrammede regionene, hørte vi eksplosjoner i bakgrunnen, mens vi besøkte et senter støttet av i UNHCR. Her møtte jeg 65-årige Svitlana, som nylig fikk leiligheten sin smadret av en glidebombe. På tross av at krigens traumer gjennomsyrer hverdagen hennes, viste hun en stille styrke – en sterk påminnelse om Ukrainas urokkelige ånd,” forteller Kelly T. Clements.
I Uzhhorod, tett på grensene til Ungarn og Slovakia, har området inntil videre unnsluppet direkte angrep. Likevel er området under press, da det huser hundretusener av internt fordrevne. Særlig kapasiteten til å hjelpe de med spesielle behov er snart brukt opp.
Mange barn går på skole online, noe som betyr at de ikke får treffe klassekamerater eller ha et sosialt liv. I Kharkiv foregår undervisningen noen steder i tilfluktsrom, for å beskytte dem mot konstante luftalarmer. Disse “t-bane-skolene” har hverken dagslys eller lekeplasser.
”Den første snøen falt mens jeg var der – en tydelig påminnelse om den harde vinteren som venter. Mye mer må gjøres for å hjelpe sivilbefolkningen gjennom de kommende månedene, mens angrepene fortsetter mot energiinfrastruktur og annen sivil infrastruktur. Vi kan ikke snu ryggen til nå,” forteller Kelly T. Clements.
UNHCR anslår at organisasjonen trenger 1 milliard dollar i 2024 for å dekke behovene til de som er berørt av krigen, både i Ukraina og hos flytningene i nabolandene. Dessverre har vi så langt i år kun mottatt litt over halvdelen av det beløpet.
Midt i all ødeleggelsen finnes det og håp
UNHCRs samarbeid med den ukrainske regjeringen er sterk, og det gjør oss i stand til både å støtte nødhjelpen og gjenoppbygningen. Regjeringen har reagert raskt på krisens mange utfordringer. Lokale aktører rydder murbrokker og sikrer områder der angrep har funnet sted. Det viser en sterk vilje til å komme seg videre.
I UNHCR har vi – sammen med våre partnere i FN og ikke-statlige organisasjoner – tilpasset oss raskt i en skiftende situasjon. Vi kombinerer nødhjelp med initiativ som gir langsiktige løsninger. Vi har blant annet delt ut kontanter og små tilskudd, samt startet opp boligprosjekter. Dette hjelper folk med å ta tilbake sin selvstendighet og mulighet til å bidra, selv midt i krigen.
”Flere eksempler viser hvordan ukrainerne kjemper tilbake: Olena fra Kharkiv åpnet en bilvaskforretning, Inna i Zakarpattia åpnet en systue og lærer opp lokale roma-kvinner, og Liudmila fra Kyiv-regionen har gjenoppbygget hjemmet sitt, hvor hun har startet med gåseproduksjon. De finner styrken til å starte om igjen,” sier Kelly T. Clements, og forsetter:
”Medarbeiderne våre i Ukraina er enestående. Mange har selv blitt tvunget på flukt, men jobber fortsatt utrettelig for å hjelpe andre. De sliter med angst, depresjon og traumer, men viser likevel en utrolig dedikasjon og motstandskraft.
Hjelpen vi gir er kun mulig gjennom støtten fra våre mange donorer. Partnerskapene vi har bygget opp i Ukraina gjennom tre årtier gjør en forskjell. Sammen kan vi fortsette med å hjelpe.”
Del på Facebook Del på Twitter
