Dette er et sammendrag av hva som ble sagt av UNHCRs regionalsjef i Europa, Phillipe Leclerc, under dagens pressebriefing i Genève. Leclerc kan siteres på det understående.
Halyna står inne i det skadede huset sitt i landsbyen Shevchenkove, Mykolaiv Oblast. Det blir reparert med byggematerialer levert av UNHCR. © UNHCR/Alina Kovalenko
© © UNHCR/Alina Kovalenko
Etter to år med krig i full skala i Ukraina, inkludert massiv ødeleggelse og pågående bombe- og rakettangrep rundt om i landet, er fremtiden for millioner av mennesker på flukt stadig preget av usikkerhet.
Mens krigen fortsetter, er de humanitære forholdene inne i Ukraina prekære. 40 prosent av befolkningen trenger humanitær hjelp og beskyttelse. For mange er dette ikke det første møtet med krig og flukt – denne uken markerer også at det er ti år siden krigen i Øst-Ukraina brøt ut.
Nesten 6.5 millioner flyktninger fra Ukraina har søkt beskyttelse globalt, og omkring 3.7 millioner mennesker er internt fordrevne inne i Ukraina.
Ifølge foreløpige funn i en fersk undersøkelse fra FNs høykommissær for flyktninger, utrykker majoriteten av de spurte ukrainske flyktningene og internflyktningene (respektive 65 og 72 prosent) fortsatt et ønske om å returnere hjem en dag. Andelen har imidlertid sunket og flere viser til usikkerhet på grunn av den pågående krigen.
UNHCRs studie, “Lives on Hold: Intentions and perspectives of refugees, refugee returnees and internally displaced peoples from Ukraine”, er basert på intervjuer gjennomført i januar og februar i år med omkring 9900 ukrainske flyktninger, internflyktninger og mennesker som har returnert.
De fordrevne som ble undersøkt, siterte den rådende usikkerheten i Ukraina som den viktigste faktoren som hindret deres retur, mens andre bekymringer inkluderte mangel på økonomiske muligheter og boliger. En hovedprioritet for UNHCR er å reparere hus i Ukraina slik at folk kan bli i hjemmene sine. Mer enn 27 500 boliger har blitt reparert til dags dato. Blant tilbakevendte flyktninger som ble intervjuet i Ukraina, rapporterte imidlertid mer enn halvparten – 55 prosent – at det var færre jobbmuligheter enn de trodde det ville være.
Bekymrende nok indikerte en betydelig andel av de undersøkte ukrainske flyktningene – rundt 59 prosent – at de kan bli tvunget til å reise hjem selv om dette ikke er deres foretrukne valg på grunn av den pågående krigen, hvis de fortsetter å møte utfordringer i vertsland, hovedsakelig relatert til til arbeidsmuligheter og juridisk status.
Tidligere rapporter tyder også på at flyktninger med spesifikke behov og sårbarheter, inkludert eldre mennesker og funksjonshemmede, også vurderer å returnere, først og fremst på grunn av en antatt mangel på andre gjenstående alternativer.
Denne flyktningkrisen er definert av en stor grad av familieatskillelse – med mange mannlige familiemedlemmer som er igjen i Ukraina, noe som ofte gir utfordringer for de som er tvunget til å flykte fra landet og de som er etterlatt, uten familiestøtte. Denne rapporten avslører at familiegjenforening var en hoveddriver for flyktninger som har kommet permanent hjem.
Flere flyktninger gjennomfører nå kortere besøk til Ukraina – omkring 50 prosent (sammenlignet med 39 prosent i fjor) – hovedsaklig for å besøke familie, men også for å sjekke hus og eiendom. Som det påpekes i UNHCR’s Position on Voluntary Returns to Ukraine, kan slike besøk i sluttenden hjelpe flyktninger med å ta godt informerte valg om å returnere hjem på lengre basis når forholdene ligger til rette for det.
UNHCR oppfordrer vertsstatene til å opprettholde en fleksibel tilnærming til flyktningers korttidsbesøk til Ukraina, og at flyktningers juridiske status og tilhørende rettigheter i et vertsland ikke påvirkes av besøk som varer mindre enn tre måneder. Beskyttelsen og behovene til flyktninger må sikres inntil de frivillig og bærekraftig kan reise hjem, i trygghet og verdighet.
Så lenge krigen fortsetter, trenger flyktninger, internt fordrevne og krigsrammede mennesker som har oppholdt seg i frontlinjeområdene akutt støtte. Mens motstandskraften til mennesker fortsatt er sterk og gjenopprettingsarbeidet er godt i gang på mange områder, må dette fortsette å støttes, ellers vil beskyttelsen og motstandskraften til ukrainerne bli satt i fare.
UNHCR ber om 993.3 millioner amerikanske dollar – 599 millioner dollar til bruk inne i Ukraina og resten til å støtte flyktninger i andre land i regionen. Situasjonen i Ukraina er så langt bare 13 prosent finansiert. Dersom penger ikke kommer inn i tide, risikerer vi å måtte kutte i essensielle aktiviteter i Ukraina og nabolandene.
Menneskene i Ukraina, som hver dag lever med konsekvensene av denne krigen, må ikke bli glemt. Vi har vært vitne til en enorm solidaritet med Ukraina og denne sårt tiltrengte støtten kan ikke stoppe nå.
SLUTT
I forrige måned appellerte FN og partnere i fellesskap om til sammen 4,2 milliarder dollar for å støtte krigsrammede lokalsamfunn i Ukraina og ukrainske flyktninger og deres lokalsamfunn i regionen gjennom hele 2024. Totalt tar planene sikte på å støtte rundt 10,8 millioner mennesker i Ukraina og regionen.
FNs kontor for koordinering av humanitære anliggender (OCHA) koordinerer responsen i Ukraina. Denne humanitære behovs- og responsplanen krever 3,1 milliarder dollar for 2024 og er rettet mot 8,5 millioner mennesker. UNHCR, FNs flyktningbyrå, koordinerer Regional Refugee Response Plan (RRP), som ber om 1,1 milliarder dollar og retter seg mot 2,3 millioner flyktninger og vertssamfunn.
UNHCRs rapport, “Lives on hold: Intentions and Perspectives of Refugees, Refugee Returnees and IDPs from Ukraine #5 Summary Findings” er tilgjengelig her.
Her finner du mer Statistikk om ukrainske flyktninger.
Del på Facebook Del på Twitter
