Stigningen forrige år var drevet av krigen i Ukraina og reviderte beregninger for antallet afghanske flyktninger. Ytterligere konflikter og kamphandlinger, særlig i Sudan, har nå dyttet det globale antallet til mer enn 110 millioner mennesker.
UNHCRs årlige rapport, Global Trends in Forced Displacement 2022, viser at antallet mennesker som var fordrevet på grunn av krig, forfølgelse, vold og menneskerettighetskrenkelser var rekordhøyt. © UNHCR/Charity Nzomo
Fullskalakrigen i Ukraina, samt andre konflikter rundt om i verden og omveltninger forårsaket av klimaendringer, førte til at flere mennesker enn noensinne ble tvunget på flukt fra deres hjem forrige år. Dette øker behovet for øyeblikkelig, kollektiv handling for å adressere årsakene til at så mange må flykte – og minske konsekvensene for de mange som er på flukt, understreker FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, i dag.
UNHCRs årlige rapport, Global Trends in Forced Displacement 2022, viser at antallet mennesker som var fordrevet på grunn av krig, forfølgelse, vold og menneskerettighetskrenkelser var rekordhøyt, 108,4 millioner, ved utgangen av 2022. Tallet har vokst med 19,1 millioner mennesker i forhold til ett år tidligere, hvilket gjør det til den største årlige stigningen noensinne.
Den oppadgående kurven for den globale flyktningsituasjonen viser ingen tegn til å avta i 2023. Konflikten i Sudan har ført til nye strømmer av flyktninger og fordrevne, noe som har dyttet det globale anslaget til over 110 millioner mennesker i mai måned.
“Tallene viser oss at noen mennesker altfor raskt tyr til konflikt og altfor langsomt finner løsninger. Konsekvensen er ødeleggelse, fordrivelse og lidelse for hvert eneste av de millioner av mennesker som er tvunget på flukt fra sine hjem,” sier FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi.
35,3 millioner av det globale tallet utgjøres av flyktninger – mennesker som har krysset en internasjonal grense for å komme i sikkerhet – mens en større andel, 58 % eller 62,5 millioner mennesker er internt fordrevne i deres hjemland på grunn av konflikter og vold.
Krigen i Ukraina var den største drivkraften bak antallet mennesker på flukt i 2022. Flyktninger fra Ukraina steg fra 27.300 ved utgangen av 2021 til 5,7 millioner ved utgangen av 2022, noe som representerer den hurtigste flyktningstrømmen siden andre verdenskrig. Samtidig var beregningen av antallet flyktninger fra Afghanistan markant høyere ved utgangen av 2022, noe som skyldes et revidert estimat for antallet afghanske flyktninger i Iran, herunder mange som har vært huset i landet i årevis. Tilsvarende avspeiler rapportens oppjusteringer fra Colombia og Peru for antallet venezuelanere som huses i disse landene, og som primært kategoriseres som “andre med behov for internasjonal beskyttelse”.
Statistikken bekrefter også at det fortsatt er verdens lav- og mellominntektsland – ikke de rike landene – som huser flest flyktninger og fordrevne. Verdens 46 minst utviklede land bidrar til mindre enn 1,3 % av det globale bruttonasjonalproduktet, men likevel huser de mer enn 20 % av alle flyktninger. Finansieringen av responsen til de tallrike flyktningkrisene og støtten til de store vertslandene haltet etter behovene sist år og er fortsatt på et lavt nivå i 2023, til tross for at de humanitære behovene bare stiger.
“Folk rundt om i verden fortsetter å vise ekstraordinær gjestfrihet overfor flyktninger når de gir beskyttelse og hjelp til de som har behov. Men det er behov for mye mer internasjonal støtte og en mer lik og rettferdig ansvarsdeling, især med de landene som huser de fleste av verdens fordrevne,” sier Filippo Grandi.
“Fremfor alt må det gjøres mye mer for å avslutte konflikter og fjerne forhindringer, slik at flyktninger har en realistisk mulighet til å vende hjem frivillig, trygt og med verdighet.”
Mens det samlede antallet flyktninger og fordrevne har fortsatt å vokse, viser Global Trends-rapporten også at de som er tvunget på flukt ikke er dømt til eksil for alltid, men at det er mulighet for at mennesker kan vende hjem, frivillig og trygt. I 2022 vendte over 339.000 flyktninger tilbake til 38 land – og selv om tallet på hjemvendte var lavere enn foregående år, dreide det seg om et betydelig antall frivillige returer til Sør-Sudan, Syria, Kamerun og Elfenbenskysten. Samtidig var det mulig for 5,7 millioner internt fordrevne å returnere til sine hjem i 2022, især i land som Etiopia, Myanmar, Syria, Mosambik og Den demokratiske republikken Kongo.
Ved utgangen av 2022 var det anslått at 4,4 millioner mennesker på verdensbasis er statsløse eller med ubestemt nasjonalitet. Det er 2 % flere enn ved utgangen av 2022.
Global Trends-rapporten publiseres seks måneder før flyktningtoppmøtet Global Refugee Forum som avholdes for andre gang i Genève. Her samles en rekke aktører for å finne nye løsninger for mennesker på flukt og etablere mer solidaritet med flyktninger, fordrevne og vertssamfunnene som huser dem.
Del på Facebook Del på Twitter
